19 mars, 2011

Mattespillet

I esken "Mine første fire mattespill" er altså dette et av de fire spillene.

Her ser vi Mari og undertegnede prøve spillet. Det er enkelt nok til at en firåring greit kan forstå det. Reglene er: Kast terningen og flytt - havner du på stjerne får du en stjerne, havner du på spørsmålstegn trekker du kort, havner du på noe annet, skjer ingenting. Man skjønner kanskje at det er barn som har laget reglene, for kortene har ingen som helst betydning, de aller fleste av de sier f.eks. at du skal "Hopp to ganger" "Syng Mikkel Rev en gang" og liknende. Den som først har fem stjerner har vunnet.
Matematikkinnhold? Joda, her er det nok for det meste enkel telling som er i fokus. Noen av spillene i esken går bl.a. på å kjenne igjen mengder, men her er det nok bare det å skulle telle prikker på terningen og flytte tilsvarende antall ruter som er aktuelt. I tillegg er det altså noen av kortene som inneholder litt telling. Det å vite når man har vunnet er egentlig den største utfordringen. I firårsalderen skal man ikke forvente at man kjenner igjen tallmengden fem uten å telle. Prøv selv, hvor store mengder kjenner du igjen uten å telle? Klarer du å "se" at de ligger sju henslengte objekter på et bord bare ved et øyekast? Fire ser man vel helt greit, og mellom der et sted oppstår vanskene. Likevel er det verdifull trening for barn å skulle ha "kontroll" på en mengde og kanskje etter hvert oppdage at man ikke må telle over alle hver eneste gang for å bestemme antallet. 


Mari teller prikker på terningen
Joda, morsomt for barna, for voksne
medspillere synes det nok litt meningsløst! :)
En tanke som slår meg når jeg ser hvor artig dette var for Mari, er at dette må være voldsomt enkelt å lage selv? Spillene er utformet etter en helt enkelt mal som likner på veldig mange andre spill. Kanskje kan ungene på barnetrinnet være med å lage sine egne spill? Det er en smal sak å lage slike kort med en kopimaskin (og lamineringsmaskin, om ønskelig). Slik kan ungene i klassen få et eieforhold til selve spillet, og kanskje bli mer motivert til å gi seg i kast med å øve på telling.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar