Ein blogg med nyhende, undervisningsopplegg, tankar og meiningar om matematikk og matematikkundervisning.
05 juni, 2015
Verdenshistorien i stopmotion
24 april, 2013
Alt var mye bedre under krigen
Men var det bedre før? Jeg prøvde meg på en nostalgisk trip tilbake til barndommen for å se hva vi kunne lære på TV da...
Det første jeg kom på var Magnus. Magasin for natur, universet, spørsmål og svar. Her husker jeg Harald Mæhle som programleder, men Sverre M. Fjeldstad var visstnok også en viktig bidragsyter.
Også har vi de fantastiske Fysikk på roterommet-karene Otto Øgrim og Helmut Ormestad, fysikere ved universitetet i Oslo. Vi viste noen slike videoer til elever på mellomtrinnet her om dagen og en elev kommenterte at det hele tiden var en som var dum og en som var smart. Og det var litt av poenget. Helmut stilte de dumme og gode spørsmålene mens Otto svarte. I NRK sin skattekiste over gamle klipp finner du mange (kanskje alle?) av videoene fra roterom-fysikken.
Litt mindre stas, men likefullt lærerikt, husker jeg at Lekestue var. Serien var sendt fra 1967 til 1980 og gikk i reprise litt senere på åttitallet. Programlederne jeg husker fra min tid var Vibeke Sæther (hun var ikke akkurat favoritten) og Geir Børresen. Det var ofte innslag fra f.eks. "slik lages det og det produktet på den og den fabrikken", der man fulgte produktene gjennom hele tilvirkningsfasen på en fabrikk. Det var også fokus på å lære former og klokka.
Teodor og sjonkel Rolf var to andre karer som brukte samme metode som fysikerne på roterommet. Teodor syklet seg rett inn i et sykkelkræsj og sjonkel Rolf tok vare på han. Teodor stilte spørsmål om alt mulig rart og Rolf svarte så godt han kunne og viste pedagogiske filmer.
Tre-fire-fem var en barne-TV serie som gikk i evigheter, så vidt jeg husker det. Her var iallfall Halvdan Sivertsen programleder en stund, og kanskje også Vibeke Sæther. Labbetuss er fortsatt velkjent, skulle man tro, og Smith og Smule, to hanskedukker med uklar diksjon, hadde som regel et eller annet tøysete innslag. Geir Børretsen definerte vel "store-hårete-ulldyr-rollen" sin her, og endte opp som Max Mekker etterpå.
Trikset med masete dyr som skulle få barn til å bli nysgjerrige og de voksne til å gi svar fortsatte i Gullars-serien. Gullars er en merkelig, irriterende gul fugl med ekstrem bergensdialekt og stakkars Marianne har ikke gjort noe annet galt enn å bo i et hus der Gullars kræsjer inn gjennom et vindu. Etter det får hun ikke gjort stort annet enn å svare på spørsmål (mon tro hva arbeidsgiveren hennes mente om dette?)
Et veldig sterkt TV-minne dukker imidlertid opp når jeg tenker på Det var en gang et menneske. Denne serien med en av de mest fantastiske introsekvensene du noengang har sett tok for seg jorda og menneskens historie fra the Big Bang og til moderne tider. Serien var lagd som et samarbeid mellom nesten rubbel og bit av europeiske TV-selskaper og var veldig informativ og spennende. Den litt tøysete handlingen som fulgte de samme karakterene gjennom historien var kjærkomment innslag for de minste og det var mye historie å lære her. Serien har fått mye kritikk i etterkant, både for holdninger og faktiske feil, men er fortsatt i salg og fins på DVD i mange butikker. Det kom også oppfølgere, surrealistiske Det var en gang LIVET, dystopiske Det var en gang VERDENSROMMET og Det var en gang AMERIKA.
Det er sikkert mange jeg har glemt. Kanskje var vi ikke så verst stilt med pedagogisk underholdning på sytti- og åttitallet? Hvilke andre serier husker du?
04 juni, 2012
Algebra for to hundre år sida
30 juli, 2010
Slektsgranskning
En litt umatematiske post sånn i ferietid. Den eneste ferielinken her er vel at antallet forfedre øker eksponensielt…
Etter å ha vært hjemme på Gjøvika på en (velfortjent?) ferietur hender det ofte jeg blir inspirert til å grave litt lenger ned, eller opp, i slekstreet. Det er alltid artig å finne ut mer om opphavet, og se om man klarer å komplettere treet sitt.
Det hender for eksempel det dukker opp gamle tegninger eller fotografier som man kan bruke som utgangspunkt. Denne gangen hadde mamma og pappa fått en kalender i julegave fra tante Liv, der et av bildene var en flott oppstilling i trappa på Gjøvika:
Det er artig å se hvordan denne trappa ofte blir brukt til liknende oppstillinger, hver gang det er barndåp, bryllup eller konfirmasjon i Gjøvika. Eller navnedag, som her:
Så kan en jo sitte og fundere på hvorfor akkurat de som er bildet er der. Litt enklere på nyere bilder enn gamle :)
Det er selvsagt også kjekt når noen har tatt vare på nedtegninger av sine røtter, eller har skrevet de ned selv. En god kilde til Tingvoll- og Straumsnes-slektene er bygdeboka til Hans Hyldbakk. Jeg tok meg friheten å skrive av og om igjen kapitlet om Gjøvika. Ikke vet jeg om det er lov, men hvis ikke rettighetene har falt i det fri, så får noen arrestere meg.
Det var jamnt slutt da jeg kom til tippoldemor, men mamma klarte å framskaffe et eget slekstre med utgangspunkt i nettopp tippoldemor, og derfra kunne jeg fortsette bakover omtrent til 1500-tallet. Artig!

I helga var vi hos Maris oldefar Otto på en årlig fotoseanse for å forevige et voksende antall oldebarn (og barnebarn). Otto kunne også bidra med nedtegnede ætte-rekker og historier om hvor og hva menneskene og navnene kom fra. Dagens søteste innslag var nok likevel oldefars kart over hvor oldebarna skulle sitte:
Man kommer ikke unna å bruke Internett eller programvare. Det beste programmet jeg kom over til dette bruket er Family Tree Maker fra ancestry.com. Jeg bruker selvsagt mye nettressurser, og der har jeg falt for Geni.com. Det fungerer omtrent som en Facebook for slekta, der man kan tagge bilder, dokumenter, begivenheter m.m. I tillegg kan man hjelpe hverandre til å fylle ut deler av slekstreet som mangler.
Det er greit å holde litt orden og bruke flere skjermer samtidig, det krever både konsentrasjon og plass å finne ut mer om tidligere tider (for eksempel for å finne ut hvem av forfedrene som har vært lærere :) :
En artig ting med datamaskiner er jo at de regner så fort som bare det, så derfor kan man her finne ut hvordan man er i slekt med forskjellige mennesker, kjente og ukjente. Så langt har jeg ikke funnet noen store kjendiser blant slekta, dessverre. Og det er mange kjente personligheter å ta av på Geni.com. Det nærmeste jeg har kommet er at samboerens farmors onkel er Martin Linge, mest kjent for Lingekompaniet under andre verdenskrig (Se Max Manus!) Men du visste kanskje ikke at han også var skuespiller og spilte bl.a. en fisker i filmen om Gjest Bårdsen? Er man litt kjent har man gjerne en offentlig profil på Geni.com, slik at det er lettere for andre å finne ut mer om slektskapen til vedkommende. Martin Linges offentlige profil finner du her. Datamaskinen kunne videre fortelle meg at det ikke var mest logisk å betegne Linge som samboerens farmors onkel, men heller bruke en vettug matematisk algoritme som brukte noen minutter på å finne ut at :
Martin Linge is your brother's ex-wife's second cousin's ex-wife's ex-husband's aunt's husband's fourth cousin once removed.
30 november, 2008
Matematikkens historie
Dette temaet var noe jeg ikke ofret en tanke da jeg gikk på videregående skole, men som jeg har fått større interesse for etterhvert. For kortfattede innføringer er Wikipedia flott, og matematikkens historie kan man finne en bra artikkel om her: http://no.wikipedia.org/wiki/Matematikkens_historie . Hovedoppgaven min hadde en del innslag av matematisk historie, og jeg har i etterkant også tatt et kurs i temaet, som fjernundervisning ved Høgskolen i Tromsø. Jeg vet ikke om dette (gratis-)kurset fortsatt er tilgjengelig, men materialet er iallfall fritt tilgjengelig på denne adressen: http://www.afl.hitos.no/mahist/. Hele kursmaterialet kan også fås kjøpt i bokform.
Det har også kommet en del bra bøker på norsk om historien til matematikkfaget. Den mest kjente er nok Fermats siste sats, en populærvitenskapelig oversikt over (spesielt) de siste 350 års matematikk, der bakteppet er løsningen av problemet Fermat påstod han hadde et "flott bevis for". Ingen fikk imidlertid rede på dette beviset, og problemet ble faktisk ikke løst før Andrew Wiles i 1994 klarte det.
Andre bøker som kan være verdt å se på er historiebøkene til Audun Holme (http://fm.fagbokforlaget.no/?isbn=82-7674-814-7 ) og en eller flere av bøkene om Niels Henrik Abel og Sophus Lie - våre største matematiske kjendiser her til lands. (Et foranskutt lyn, Abels bevis, Skjulte kodar, Det var mine tankers djervhet).
Andre ressurssamlinger kan du se på her: http://www.dcs.warwick.ac.uk/bshm/resources.html. Vi har også vårt eget kurs ved Høgskolen i Sør-Trøndelag, som del av masterprogrammet vårt.
09 oktober, 2008
Film: Donald in mathmagicland

Denne filmen hadde jeg ikke hørt om før jeg begynte i jobben min ved lærerutdanninga, men det later til at den er ganske godt kjent verden over. I korte trekk handler den om at Donald forviller seg til matematikkland, der han blant annet møter matematikk i spill, matematikk i kunst og natur, samt blir med på en jamsession med Pytagoras og hans sektvenner... Filmen var tilgjengelig på Google videos, men sannsynligvis ikke helt lovlig. Den er mulig å få tak i på nettet som del av serien Disney treasures volum. 3. Pussig nok fant jeg denne DVD'n på Bunnpris til under hundrelappen.
Historien er også omtrent den samme som du kan finne i Donald-boka Donald den store, en samling gode Donaldhistorier fra gullalderen.
24 juni, 2008
Matematikkens historie
Dette er en liten tingest jeg prøvde meg på her i sted. Nemlig å lage en tidslinje med de viktigste begivenheter og personer innenfor matematikken. Jeg burde kanskje ha fokusert på matematikkdidaktikk, men der er det ikke så lang historie å snakke om enda.
Dessuten skal jeg til våren være faglærer på et masterkurs i matematikkens historie, så kanskje denne kunne brukes til noe nyttig og.
Jeg ser at siden jeg har laget denne på ikke liker at det skjedde ting før år null. Uten å tolke de religiøse overtoner her videre, så får jeg bare bruke denne til jeg finner et bedre egnet sted/program til å lage en tidslinje. Noen som har tips?
----------------
Listening to: Magnet - Count
via FoxyTunes
Posted using ShareThis
----------------
Listening to: Ila Auto - Red Clay Halo
via FoxyTunes