Coggle

Å organisere tankene sine er ikke lett. Jeg har prøvd flere metoder for å organisere tenkningen min, og her skal jeg vise en av de jeg liker best for tida.
Jeg har ofte brukt tankekart for min egen del, og de siste årene har jeg på slutten av hvert semester gått gjennom semesterets pensum sammen med studentene og laget et tankekart sammen med dem. Det er vanskelig for meg å si hvor nyttig det er, men jeg ser at mange tar med seg teknikken videre, etterlyser en oppsummering av denne typen året etter - og sier generelt at de synes det er nyttig. Noen får også inspirasjon til å bruke det med elevene sine i praksisperiodene. Det enkleste har riktignok vært å dele ut A3-ark til studentene så de kan gå amok av kreativitet med tusjer, mens jeg selv tegner på datamaskin. Slik kan jeg lett dele med de som ikke var der, og også endre i etterkant. Og arkivere til senere år. Noen av studentene har også valgt å bruke digitale tankekart.
Jeg har prøvd programmer som MindMeister, Mind42, Xmind og Freemind. Ved HiST har vi i tillegg lisens på MindManager. Det fins også varianter for nettbrett, til og med for telefon, men jeg har ikke fått prøvd disse. Jeg ble imidlertid ganske overrasket over appellen til Coggle (coggle.it) da jeg prøvde det første gangen. Dette tankekart-programmet kjøres i nettleseren din (slik som de fleste andre nevnt over), men ser likevel litt annerledes ut.

Du har større frihet til å trekke greinene rundtomkring for å lage den layouten du selv vil. Og det er lett å fargelegge grener i de fargene du vil ha.

Klikk på ei grein og kontekstmenyen for fargevalg kommer opp. I tillegg til det layoutmessige er det et par egenskaper jeg har begynt å like spesielt godt i Coggle. For det første kan du legge in LaTeX-koder i tankekartet. Det betyr at YES! Vi kan putte inn matematikk i et tankekart!

Koden som skal settes inn er stort sett vanlig LaTeX-koder som de fleste som jobber innenfor realfagene kan være mer eller mindre kjent med. Forskjellen er at man må starte uttrykket med \\( og avslutte det med \\). Mellom der kan man skrive vanlig LaTeX. For å skrive gunstige delt på mulige, som på bildet over, skriver man \\( \frac{gunstige}{mulige} \\).

Man kan også sette inn bilder og lenker til nettsteder i tankekartet sitt. Noen ganger lenker jeg opp til artiklene fra it's learning, slik at studentene kan være pålogget der og havne direkte på de relaterte artiklene eller aktivitetene.
En annen stilig mulighet er at man kan lenke tankekart sammen. Slik kan man lage flere nivåer av tanker.

Her har jeg klikket på en grein, "emne", og fått menyen som plassert på sirkelen over. Øverst har vi et snodig tegn som sier "move branch to Coggle". Trykker vi på den så kappes hele denne greinen av og lagres som et helt nytt tankekart. Det vil da fungere slik at når du seinere trykker på greina "Emne" så lastes det nye tankekartet inn. Slik kan vi unngå at det blir altfor mye informasjon på ei side. 

Coggle kan kobles automatisk til Google Disk, slik at det er lett å dele tankekartene dine med andre, lett å ha de tilgjengelig sammen med de andre Google-greiene dine og greit å finne de igjen. 

Anbefaler deg å teste ut coggle.it 

DropBox

Jeg kunne sikkert ha funnet en god erstatning for hvilket som helst program på datamaskina mi, men det jeg nok hadde hatt mest i mot å skifte ut er DropBox. Hands down, det mest anvendelinge programmet jeg har, nesten uansett sjanger! Det fins alternativer, f.eks. SkyDrive fra Microsoft, eller Tresorit, og de virker - og er - sikkert like bra de, men DropBox fikk en gigantisk tilhengerskare ved å være så tidlig ute og ved å virke så bra.

Hva synes du om de nye, "flate"
ikonene til mange webapper og
programmer? Flat er det nye 3D?

Etter å ha installert DropBox får du ei mappe inne i Mine Dokumenter, som ganske enkelt kalles DropBox, med et lite ekstra boks-ikon på. Alt du legger i denne mappa blir synkronisert med kontoen din på nettstedet til DropBox. Slik kan du alltid få tak i filene fra din DropBox, selv om du er på andre maskiner eller står i auditoriet og strever.
Men det er når du har mange maskiner med DropBox installert at programmet virkelig skinner. For denne mappa blir også automatisk synkronisert med DropBox-mappene på de andre maskinene du har installert programmet på. Du har både backup og en supertilgjengelig folder! I tillegg er det ei mappe som heter Public, der du kan legge ting du ønsker å dele med andre. Da kan du bare høyreklikke på ei fil i Publicfolderen og kopiere den nettadressen fila har fått. Superlett. Kjekt når du ønsker å legge ut noe til elever eller kolleger på nett, men ikke helt vet hvordan du skal få publisert det.
Du har også muligheten til å dele mapper i DropBox med andre. Flere bedrifter og private bruker dette og det fungerer suverent når du for eksempel skal gjøre endringer i samme dokument som andre, eller hvis dere samler sammen materiale til et felles prosjekt eller liknende.
Det eneste ankepunktet jeg har mot DropBox så langt er at det er lurt å kjøre det når maskina starter opp, slik at alle dokumenter o.l. blir synkronisert før du går i gang med å redigere og endre noe. Men akkurat denne synkeprosessen i starten har vist seg å være litegrann tung, og gjør at maskina er litt lite responsiv mens den får synkronisert fra seg. Kanskje skyldes det bare at maskinene mine er litt tilårskomne, men likevel.
DropBox får du også som app til telefonen eller nettbrettet ditt og jeg synes iallfall det var en flott måte å få tilgang til filene mine fra en iPad, der det ikke var samme kjente mappestrukturer som jeg hadde på datamaskinene mine. På Androidtelefoner er det vanlige filbrowsere inkludert, men også der har det vært flott å hente hva som helst av dropboxfilene mine.
Det går også an å stille inn telefonen din slik at bilder som blir tatt med kameraet automatisk lastes opp til DropBox. Slik har du en backup på alt du fotograferer. Jeg slo av denne, da jeg tok så mange dårlige bilder jeg ikke gadd å ta vare på.
Jeg har skrevet før om noen andre bruksområder for DropBox, blant annet til å _nesten_ fange tyver...

Last ned DropBox på https://db.tt/7Cj403KS (bruker du denne lenken så får både du og jeg automagisk en kvart gigabyte ekstra lagringsplass!)

Evernote

Evernote er et av produktene som jeg støtter i fullpris uten å mukke, det er rett og slett en vanvittig god måte å holde orden på sitt digitale liv. Uansett hva det er, trenger du å ta vare på det, så er Evernote din venn i tykt og tynt.
Evernote kan man skrive bøker om. Og det gjør man også. Du finner Evernote for dummies-bøker og andre mer eller mindre offisielle manualer og brukerveiledninger. Du kan skrive bøker MED Evernote også, og da begynner vi å snakke. Den grønne elefanten kommer gjerne rekende med ett års prøvetid om du kjøper den og den enheten eller duppeditten. (Både DropBox og Evernote er litt snikete slik, men i motsetningen til andre programmer og apper er disse virkelig bra og de aller fleste vil ha god nytte av dem).

I tillegg til å ha flotte programmer for datamaskiner så er det også glimrende apper for Android og iOS, med tilknyttede widgets som iallfall jeg synes er nyttige.
Evernote tar vare på bilder, lyd, tekst m.m. Og Evernote sorterer og kategoriserer og gjør ting søkbart slik at du kan finne igjen ting senere. Som en slags ultimat forskningshjelpemiddel sitter den der i systemtrayet og venter på å spise dine data..

Moleskine har også gått i partnerskap med Evernote og har laget en kladdbok som du tar bilde av og svisj, er den i Evernote. Favoritten blant notisbøker ble enda bedre!

I tillegg til hovedappen til Evernote fins det også en del "spin-offs" som bruker Evernote sin database, men til andre formål. F.eks. har vi Evernote food og Evernote Hello for den som henholdsvis ønsker å kategorisere måltidene man spiser eller menneskene man møter.

Hva kan man bruke Evernote til?

- Synkronisert notatbok. Har du telefonen, nettbrettet eller bærbar datamaskin for hånden, så kan du bruke Evernoteappen til å ta notater. Disse synkroniserer så, slik at du har samme notater på alle enhetene dine. Har du ikke appen installert kan du også bruke websida www.evernote.com

- Sanke "forskningsmateriale" eller hva som helst slags utklipp fra webben. Merk det du skal ha på ei nettside, enten det inneholder tekst eller bilder, og trykk windows-knappen + A. Evernote lager et notat, limer inn det du har merket og skriver også inn lenka det er klipt ut fra.

- Organisere notater. Alle notatene og utklippene dine kan organiseres i notatbøker, slik at f.eks. hvert fag du tar eller hvert prosjekt du er med på kan ha sin notatbok. Har du betalutgaven av Evernote kan du også dele notatbøkene med andre.

- Samkjøre med andre web-ting. Jeg har skrevet om IFTTT før, og det konseptet fungerer også fint sammen med Evernote. F.eks. har jeg laget en regel som er slik at hver gang jeg markerer et twitter-utsagn som favoritt, så legger Evernote dette utsagnet inn til slutt i et "favorittnotat" der alle disse samles. Evernote kan også selv ta ansvar for å sjekke hva som ligger i en bestemt mappe på harddisken din. Jeg har ei mappe som heter "Evernote Watch", som ligger i DropBoxen min. Det jeg legger i den mappa, uansett hvilken maskin eller enhet jeg bruker, vil Evernote plukke opp og sette inn i et notat.

- Digitalisere håndskrevne notater. Evernote sin moleskinebok kommer med klistremerker som du kan sette på dine håndskrevne notater for å tilegne dem en kategori. Etterpå kan du søke i disse. Whitelines er et annet type notathefte som du kan velge å sende til Evernote når du tar bilde med telefonen din.

- Send til Evernote. Nesten alle apper som har mulighet for å lagre bilder eller tekst på telefonen din har muligheten til å sende det som skal lagres til Evernote.

- Widget på telefonen. Denne bruker jeg mye. På Android-telefoner kan du laste ned en widget som ligger på skjermen din hele tida. Her er det lett å legge til notat, enten du skal snakke det inn (husk å start med en tøff frase, som f.eks. "message to self" eller liknende ;), ta bilde med telefonen eller skrive det.

Det er gratis å prøve Evernote så lenge du vil, men det er noen begrensninger på hvor mye du kan legge inn der eller hvor mye som kan deles før du må oppgradere for å fortsette. Det er bare å anbefale programmet på det nærmeste, så du selv kan finne ut hva du synes. Skulle det være noe jeg som matematiker savner er det muligheten til å legge inn f.eks. LaTeX eller MathType-objekter i notatene.

Zotero

Det er stor stas når gratisprogrammer kan gjøre det som dyre, kommersielle programmer kan gjøre. Det mest kjent referanseprogrammet har lenge vært EndNote, et program som lar deg samle alle referansene dine på et sted. EndNote integreres så med Word eller en annen tekstbehandler, slik at det blir lettere å lage sitater og referanselister når du skriver. Noe jeg savnet i EndNote var muligheten til å ha disse referansene tilgjengelig overalt. Nå er det heldigvis på plass, men det ser ut til at det koster penger (det gjør det også for programmet) å abonnere på plass i skyene hvor referansene dine ligger. (Jeg kjente nå at det lå en del patos i å abonnere på plass i skyene, det heter vel strengt avlat?)

Uansett! EndNote er et flott program som jeg har brukt mye, men det har kommet en gratis konkurrent, og ivrig som jeg er etter alt som er lett å forholde seg til var det fort gjort å omstille seg til gratisprogrammet Zotero. Å kalle det et gratisprogram er kanskje å ta i litt, for det går an å kjøpe seg mer lagringsplass i skyene her også, slik at du kan ha hele artikkelsamlingen din liggende der. Programmet kommer med 300 MB gratis.

Zotero finnes i flere versjoner, og det er også noen lure tillegg til nettleseren din. Vi kommer tilbake til det. For å få fullt utbytte av Zotero må du registrere deg på zotero.org, slik at referanselisten din lagres på en godværssky. På 300 MB får du plass til _svært_ mange referanser, det er først når du skal laste opp selve artiklene, hvis du har et slikt behov, at denne plassen egentlig spiller noen rolle.

Når du starter Zotero første gang er biblioteket ditt tomt.

Å legge til artikkelreferanser i Zotero kan gjøres enten manuelt eller automagisk. Manuelt velger du å legge til en referanse, velger hvilken type det skal være (tidsskriftsartikkel, bok osv) og fyller inn den infoen du klarer å legge inn. Forfatter, tittel og årstall er absolutt minimum skal det være noe vits i referanser, men også utgiver, tidsskrift, redaktør og land er ting det er lurt å prøve å legge inn med en gang. Min erfaring er iallfall at det ikke er spesielt sannsynlig at man går tilbake til disse referansene og oppdaterer de...
Hvis du legger inn nettlesertillegg fra Zotero kan du imidlertid legge til referanser automatisk fra en del kilder. På bildet under har jeg funnet en interessant bok på amazon.com, og den tenker jeg kan bli viktig å ta vare på. Med tillegget installert vil det dukke opp en bok i adressefeltet på amazon.com. Trykk på denne, og boka legges inn i databasen din i zotero med all info som er tilgjengelig.

Klikk på bokikonet og denne referansen legges inn i databasen din.

Det er flere bokhandler som lar deg legge til bøker på denne måten, også norske som Haugen Bok:

Når du etter hvert har fått en samling av referanser i Zotero, vil du selvsagt ta vare på disse. Hvis du har lagt inn påloggingsinfoen din i innstillingene på programmet så blir referansene automatisk synkronisert med lagringsplassen du har fått på zotero.org. Den er da tilgjengelig fra alle andre installasjoner du gjør av zotero. Vil du synkronisere manuelt for liksom å være sikker på at det har blitt gjort, så kan du trykke på den grønne snabelpilen oppe til høyre.
I neste post skal jeg vise deg de tingene som jeg har hatt aller mest nytte av med Zotero. I mellomtiden kan du også se på en manual/infoside som de har laget ved Mailand videregående skole: http://mailandvgs.wikispaces.com/Zotero+-+menu

Norsk GeoGebra-institutt er i gang

For litt siden startet Norsk GeoGebra-institutt opp (litt usikker på om det skrives med eller uten bindestrek enda!). Målet er at dette skal bli et samlingspunkt for norske GeoGebra-brukere. Via denne portalen skal man kunne melde seg på kurs i GeoGebra, få info om serfisering, konferanser osv.

http://www.geogebra.no/