Åh, kor mange gongar eg har irritert meg over dei små brøkane som kjem når du brukar Google Docs. Eg veit ikkje heilt om nokon elegant måte å unngå det på, og det er ikkje berre å endre storleiken sånn utan vidare. Men her er ein måte som virka for meg, iallfall:
Viser innlegg med etiketten google. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten google. Vis alle innlegg
11 april, 2018
12 april, 2015
Noen digitale ressurser
På masterkurset "Modellering og IKT" ved HiST sin 5-10 lærerutdanning har studentene hatt som et av oppdragene sine å analysere et digitalt verktøy. Oppgaven gikk ut på å ikke ta for seg de aller mest vanlige verktøyene, men lete litt etter noen som var litt mer ukjente. De laget noen rapporter og anmeldelser av disse og de ligger nå på http://digimat.hist.no . Ta gjerne en titt - noen av verktøyene de prøvde er kanskje ukjent for deg også?
15 februar, 2014
Referart
Litt flaut å innrømme, men her forleden prøvde jeg Google Scholar for første gang. Da oppdaget jeg plutselig at jeg var referert i et nummer av tangenten, men der poenget var at annen artikkel jeg hadde skrevet (sammen med Anders Sanne) inneholdt feil. Og selv om det ikke er så gøy å gjøre feil, så er det bra at det man skriver blir lest og at feil blir fanget opp, det er jo eneste måten man kommer seg videre på! I dette tilfellet var det at jeg kom i skade for å omtale TI-nspire som et CAS-program, og det er det jo slett ikke. Så da er det bare å legge seg flat og beklage den. Litt flaut, da jeg selv både har brukt og holdt kurs i TI-nspire, og utmerket godt vet at det har flere komponenter enn bare CAS. TI-nspire har forsåvidt blitt et veldig flott program. Jeg var ikke så begeistret i starten, og på et møte der vi satt sammen med utviklere fra Texas Instruments husker jeg at det neimen ikke var lett å engang ønske seg hvordan et slikt program skulle være. Denne tidlige versjonen av TI-nspire ble ikke særlig brukervennlig og jeg var litt skuffet etter å ha brukt TI Interactive! i mange år (Skulle forresten ønske de hadde oppdatert TI interactive! i stedet!). Jeg gikk etter hvert over til å bruke GeoGebra i undervisningen. Både fordi det var gratis og fordi det var enkelt å komme i gang.
Nå har jeg imidlertid blitt litt bekymret for om det kan bli for mange ting å forholde seg til i GeoGebra. Der det i 2004 bare var dynamisk geometri og grafer finner vi nå også CAS, regneark og kanskje snart 3D og mer til. Nettbrettversjoner kommer også (er allerede kommet, men vil nok raskt forbedres), og jeg synes ikke nettbrettene er så godt egnet til å jobbe med matematikk som det en datamaskin er. Det er når det kreves et minimum av presisjon at pølsefingre på 7-tommers skjerm blir for vanskelig. Får håpe de gjør mine ord til skamme i neste versjon!
Du kan forresten laste ned hele det omtalte nummeret av tangenten her: http://www.caspar.no/tangenten/2010/t-2010-2.pdf . Der kan du lese Anders Øverbyes presentasjon av TI-nspire.
Men dette ga meg jo en liten piff til å se hva mer Google Scholar kunne avsløre. Høydepunktet er så langt å bli referert til i en artikkel på Springer forlag! :) Når jeg ser hvor gøy dette var, så må det enten skyldes at jeg publiserer for lite eller publiserer for dårlig...
Nå har jeg imidlertid blitt litt bekymret for om det kan bli for mange ting å forholde seg til i GeoGebra. Der det i 2004 bare var dynamisk geometri og grafer finner vi nå også CAS, regneark og kanskje snart 3D og mer til. Nettbrettversjoner kommer også (er allerede kommet, men vil nok raskt forbedres), og jeg synes ikke nettbrettene er så godt egnet til å jobbe med matematikk som det en datamaskin er. Det er når det kreves et minimum av presisjon at pølsefingre på 7-tommers skjerm blir for vanskelig. Får håpe de gjør mine ord til skamme i neste versjon!
Du kan forresten laste ned hele det omtalte nummeret av tangenten her: http://www.caspar.no/tangenten/2010/t-2010-2.pdf . Der kan du lese Anders Øverbyes presentasjon av TI-nspire.
Men dette ga meg jo en liten piff til å se hva mer Google Scholar kunne avsløre. Høydepunktet er så langt å bli referert til i en artikkel på Springer forlag! :) Når jeg ser hvor gøy dette var, så må det enten skyldes at jeg publiserer for lite eller publiserer for dårlig...
16 mars, 2013
RIP Google Reader
Forferdelige nyheter! Mitt numero uno forskningsverktøy, nyhetsverktøy, underholdningsverktøy og informasjonskilde, Google Reader, legger inn årene. Google holder vårrengjøring og annonserer da altså at mitt favorittverktøy blir tatt av lufta. (Finner ut av dette omtrent samtidig som U2/Johnny Cash-klassikeren "One" blir radbrukket på verste country-vis på TV og Viking pulveriserer MFK i sesongåpningen på Stavanger Stadion. Det er dårlige tider).
Dette er omtrent like ille som om jeg måtte ha brukt Internet Explorer som nettleser. Ta gjerne Facebook eller Twitter, eller forresten, ikke Twitter, men hva som helst annet i stedet! Dette er definitivt den verste Google-opplevelsen min så langt!
Foreløpig ser det ut til at iOs/Android/Chrome/Firefox-appen Feedly er det nærmeste til å fylle tomrommet. Hvis noen har bedre forslag - syng ut!
Etter å ha testet Feedly en stund er jeg heldigvis overbevist om at denne vil være fullverdig. Det er lett å dele artikler til twitter, facebook og andre steder. Man kan bli like fort gjennom artiklene med J og K, slik som i Google Reader. Og det går greit å organisere RSS'ene sine og bloggene. MEN det jeg savner, og som jeg brukte omtrent hundre ganger daglig i the Google Reader Days, er en knapp på bokmerkelinja som gir meg det nyeste, uleste innlegget. Denne fant man under innstillingene i Google Reader, men har ikke funnet tilsvarende for Feedly. Og hvorfor må man legge inn Feedly som en egen app - jeg kunne godt tenkt meg å ha den som ei vanlig nettside, slik Google Reader var. Men det siste her er jo bare en vanesak. Hello, Feedly! Hvil i fred, Google Reader! Og litt av godlynnet overfor Google med deg...
Dette er omtrent like ille som om jeg måtte ha brukt Internet Explorer som nettleser. Ta gjerne Facebook eller Twitter, eller forresten, ikke Twitter, men hva som helst annet i stedet! Dette er definitivt den verste Google-opplevelsen min så langt!
 |
| Alltid trist når nyttig teknologi avgår med døden for tidlig. |
Etter å ha testet Feedly en stund er jeg heldigvis overbevist om at denne vil være fullverdig. Det er lett å dele artikler til twitter, facebook og andre steder. Man kan bli like fort gjennom artiklene med J og K, slik som i Google Reader. Og det går greit å organisere RSS'ene sine og bloggene. MEN det jeg savner, og som jeg brukte omtrent hundre ganger daglig i the Google Reader Days, er en knapp på bokmerkelinja som gir meg det nyeste, uleste innlegget. Denne fant man under innstillingene i Google Reader, men har ikke funnet tilsvarende for Feedly. Og hvorfor må man legge inn Feedly som en egen app - jeg kunne godt tenkt meg å ha den som ei vanlig nettside, slik Google Reader var. Men det siste her er jo bare en vanesak. Hello, Feedly! Hvil i fred, Google Reader! Og litt av godlynnet overfor Google med deg...
06 mars, 2012
Bokanbefaling
Likevel, denne boka byr på svært mye stoff for lærere. Tittelen eleksikon er fullstendig misvisende (det kommer nok av at det er en mer eller mindre leksikalsk serie, der hver bok har sitt tema), da dette er en bok som stort sett inneholder eksperimenter og prosjekter som passer bra på mange klassetrinn. Her er det historikk om utviklingen av matematikk, måter å lage mønstre på, måter å utføre praktiske øvelser ved hjelp av matematikk og så videre.
En lang rekke temaer blir berørt, rekker og funksjoner, mønstre og former, algebra og koordinater, kunst og proporsjoner og en mengde andre ting. Rett og slett en morsom matematikkbok, og til den nette pris av 39 kroner er ikke dette ille :)
Originalen heter "How mathematics work" og det er kanskje en bedre tittel!
Må også nevne at det for et par år siden dukket opp en selger på døra, og han prøvde å selge dette leksikonet - som da var ganske dyrt. Pussig nok er noen av bøkene merket med logoen til Google, men det skulle vise seg i avisoppslag senere at Google ikke kjente til dette. Selgeren ble også mistenkeliggjort (som seg hør og bør for dørselgere ;), men avisa måtte senere beklage og opplyse om at det var helt legitimt salg som ble forsøkt.
Bak på boka står det at man kan gå til www.eleksikon.no og taste inn nøkkelordet Matematikk for å finne nyttige ressurser. Dette fungerer ikke i det hele tatt, så man kan spørre seg om seriøsiteten og hva Cappelen Damm driver med her, men kvaliteten på akkurat denne boka er det imidlertid ingenting å si på.
27 februar, 2012
Konvensjoner og konversasjoner
Etter en morsom diskusjon på twitter, initiert av @msdeckard og @hitthebutton, ble jeg sittende og fundere litt på spørsmålet som dukket opp.
Spørsmålet er en klassiker fra nettet, og lyder "Hva er svaret på 6:2(1+2) ?"
Bruk først noen sekunder på å regne ut dette selv.
Bortsett fra noen svært sære måter å bruke assosiativet og distribusjon på- som gir svaret 7 (!) - så er det to svar man ender opp med på denne oppgaven, 1 eller 9.
De fleste er skjønt enige om at man skal legge sammen 1 og 2 inni parentesen først. Regnestykket blir da 6:2(3). Så kommer problemet. Skal man dele 6 på 2 først, slik at det står 3*3, som blir 9? Eller skal man ta 2(3) først, slik at det står 6:6, som blir 1?
Det verserer flere argumenterer for de to forskjellige løsningene. Det som er vanligst å lære på høyere utdanning er at det "ser ut som om 2(1+2) skal være i nevneren, slik at svaret blir 1, men vi kan ikke være sikre uten å spørre den som lagde spørsmålet". Et ikke helt tilfredsstillende svar - er det virkelig slik at man ikke skal kunne regne ut dette uten å spørre hva som egentlig er ment? Det å se at 2(1+2) skal regnes ut før man deler 6 på dette, kalles en del steder juxtaposition eller grouping, og påstanden er at grupperinger har høyere prioritet enn ganging og deling. Noen entydig definisjon på dette er ikke lett å finne.
I grunnskolen har man lært en mengde prioriteringsregler, og spesielt i amerikansk skole har man lært forkortelser som BODMAS, PEMDAS (Power, exponentiation, division, multiplication, addition, subtraction) (eller Please excuse my aunt Sally (hva nå hun har gjort)) eller andre varianter. Altså at divisjon eller multiplikasjon skal gjøres før den andre. Nå er det imidlertid slik at multiplikasjon og divisjon er sidestilt og det å lage en regel som sier at den ene skal gjøres før den andre vil føre til at de som ikke har denne konvensjonen vil få forskjellige svar. Sannsynligvis er det at M står før D helt tilfeldig, og at det ikke skal tolkes som at multiplikasjon konsekvent skal gjøres før divisjon. Dette er nok også årsaken til at så mange synes hele dette spillet med huskregler er noe tull.
En annen variant er altså om man tenker slik jeg gjorde, nemlig det vi lærte på grunnfaget om at 2(1+2) ser ut til å høre sammen og sannsynligvis er tenkt å være i nevneren.
En helt annen måte å tenke på (eller rettere sagt, slippe å tenke) er å velge å gjøre likeverdige operasjoner fra venstre mot høyre. Noen programmeringsspråk har implentert denne måten å håndtere prioriteringer på, mens andre, f.eks. APL velger å ikke bruke venstre-mot-høyre-regelen. Etter å ha sjekket litt rundt på nettet finner jeg flere indikasjoner på at man prøver å la venstre-mot-høyre-regelen være den mest gjeldende. Dr. math hevder at begge løsningene i tvetydigheten er riktige, men at konvensjonen han føler er riktig er å gå fra venstre mot høyre. Dette vil da gi at man først tar 6:2, slik at svaret blir 3*3=9. Den mest pålitelige kilden jeg har funnet på dette er imidlertid Norsk matematikkleksikon, der venstre-mot-høyre-regelen blir nevnt ved navn. Hvorfor prøver man å dytte gjennom denne regelen? Ikke så lett å si, men min mening er at den i det minste er mer presis (om enn mer meningsløs) enn å se på hva som hører sammen.
Hvor kommer denne tvetydigheten fra? Jeg vil gjette på at man før kalkulatorens tid aldri skrev brøker lineært, men man brukte teller, nevner og brøkstrek, med 6 i telleren, 2 i nevneren og så plasserte man (1+2) over eller under brøkstreken alt etter som. Det er tross alt det som er poenget her, om denne parentesen skal stå i teller eller nevner.
Vi har den samme tvetydigheten med f.eks. 1/2x. Intuisjonen min og konvensjonen fra matematikkstudiet er å tolke dette som 1/(2x). En test i google viser at søkemeteren så tegner grafen til 0.5x, altså at tolkningen er (1/2)x. En artig detalj i denne sammenheng er at Texas Instruments ofte brukte dette eksemplet for å vise at man MÅ bruke parenteser i slike uttrykk. På et tidspunkt (her mangler jeg kilde) skal riktignok TI ha skiftet tolkning i sine kalkulatorer, slik at 1/2x før ble tolket som 1/(2x), men nå blir tolket som (1/2)x. Hva dette skyldes kan vi bare gjette oss til, men kanskje var det mange studenter som skrev 1/2x og mente (1/2)x?
For å ytterligere se hvor vanskelig denne distinksjonen er, kan du google 1/2 pi og 1/2*pi. Du vil få forskjellige svar, noe som viser at Google bruker forskjellige konvensjoner. I noen programmer skilles det også mellom om man skriver * eller et mellomrom.
Et siste element jeg har oppdaget er at man leser mer i notasjonen enn hva som er mulig. For eksempel sier mange at 6:2*(1+2) vil gi 9, mens 6:2(1+2) vil gi 1, da fjerningen av gangetegnet gir oss implisitt multiplikasjon som skal gjøres før divisjonen (grouping) (Samme problemet som ved googling av 1/2 pi). Andre igjen sier at hvis man skriver 6/2(1+2) så er det tydelig at 2(1+2) skal i nevneren, mens på 6:2(1+2) er det kun (1+2) som skal i nevneren. Oh well. En annen ting å merke seg med notasjonen er at hvis man tolker 2(1+2) som FUNKSJONEN "to ganget med", så skal den prioriteres før divisjonen, men jeg kan ikke finne noe sted at det er lov å kalle en funksjon et tall (jeg er iallfall nesten helt sikker på at det ikke er lov i noe som helst programmeringsspråk).
Uansett hvor man leter på nettet finner man en kontrovers, der det ser ut til at en del mener svaret er 1, en litt større del mener svaret er 9 og de aller fleste i tillegg mener man kan unngå problemet ved å skrive spørsmålet ordentlig. Jeg vil tippe de få kildene jeg har funnet indikerer at venstre-mot-høyre-regelen vil være den mest fornuftige å holde seg til selv om intuisjonen min sliter med å omstille seg fra det vi lærte på studiet. Det er tross alt ikke matematikken det er noe feil eller tvetydig med, men vår måte å skrive ned matematikken på. Vi finner samme problem med a/b/c/d (som ofte skal tolkes (a/b) / (c/d)), og i eksponentiering, som a^b^c.
Finner dere ytterligere kilder på disse tingene er det supert om de postes i kommentarfeltet! En autoritet på nettet, Dr. Math har litt forskjellige poster om dette, f.eks. at saken fortsattes er under debatt/utvikling, eller "you may be old-fashioned, or you may be on the cutting edge".
Spiked math har også latt seg more med denne problematikken.
Spørsmålet er en klassiker fra nettet, og lyder "Hva er svaret på 6:2(1+2) ?"
Bruk først noen sekunder på å regne ut dette selv.
Bortsett fra noen svært sære måter å bruke assosiativet og distribusjon på- som gir svaret 7 (!) - så er det to svar man ender opp med på denne oppgaven, 1 eller 9.
De fleste er skjønt enige om at man skal legge sammen 1 og 2 inni parentesen først. Regnestykket blir da 6:2(3). Så kommer problemet. Skal man dele 6 på 2 først, slik at det står 3*3, som blir 9? Eller skal man ta 2(3) først, slik at det står 6:6, som blir 1?
Det verserer flere argumenterer for de to forskjellige løsningene. Det som er vanligst å lære på høyere utdanning er at det "ser ut som om 2(1+2) skal være i nevneren, slik at svaret blir 1, men vi kan ikke være sikre uten å spørre den som lagde spørsmålet". Et ikke helt tilfredsstillende svar - er det virkelig slik at man ikke skal kunne regne ut dette uten å spørre hva som egentlig er ment? Det å se at 2(1+2) skal regnes ut før man deler 6 på dette, kalles en del steder juxtaposition eller grouping, og påstanden er at grupperinger har høyere prioritet enn ganging og deling. Noen entydig definisjon på dette er ikke lett å finne.
I grunnskolen har man lært en mengde prioriteringsregler, og spesielt i amerikansk skole har man lært forkortelser som BODMAS, PEMDAS (Power, exponentiation, division, multiplication, addition, subtraction) (eller Please excuse my aunt Sally (hva nå hun har gjort)) eller andre varianter. Altså at divisjon eller multiplikasjon skal gjøres før den andre. Nå er det imidlertid slik at multiplikasjon og divisjon er sidestilt og det å lage en regel som sier at den ene skal gjøres før den andre vil føre til at de som ikke har denne konvensjonen vil få forskjellige svar. Sannsynligvis er det at M står før D helt tilfeldig, og at det ikke skal tolkes som at multiplikasjon konsekvent skal gjøres før divisjon. Dette er nok også årsaken til at så mange synes hele dette spillet med huskregler er noe tull.
En annen variant er altså om man tenker slik jeg gjorde, nemlig det vi lærte på grunnfaget om at 2(1+2) ser ut til å høre sammen og sannsynligvis er tenkt å være i nevneren.
En helt annen måte å tenke på (eller rettere sagt, slippe å tenke) er å velge å gjøre likeverdige operasjoner fra venstre mot høyre. Noen programmeringsspråk har implentert denne måten å håndtere prioriteringer på, mens andre, f.eks. APL velger å ikke bruke venstre-mot-høyre-regelen. Etter å ha sjekket litt rundt på nettet finner jeg flere indikasjoner på at man prøver å la venstre-mot-høyre-regelen være den mest gjeldende. Dr. math hevder at begge løsningene i tvetydigheten er riktige, men at konvensjonen han føler er riktig er å gå fra venstre mot høyre. Dette vil da gi at man først tar 6:2, slik at svaret blir 3*3=9. Den mest pålitelige kilden jeg har funnet på dette er imidlertid Norsk matematikkleksikon, der venstre-mot-høyre-regelen blir nevnt ved navn. Hvorfor prøver man å dytte gjennom denne regelen? Ikke så lett å si, men min mening er at den i det minste er mer presis (om enn mer meningsløs) enn å se på hva som hører sammen.
Hvor kommer denne tvetydigheten fra? Jeg vil gjette på at man før kalkulatorens tid aldri skrev brøker lineært, men man brukte teller, nevner og brøkstrek, med 6 i telleren, 2 i nevneren og så plasserte man (1+2) over eller under brøkstreken alt etter som. Det er tross alt det som er poenget her, om denne parentesen skal stå i teller eller nevner.
 |
| Et av bildene som verserer på nettet. To CASIO -kalkulatorer, men forskjellige tolkninger. Hentet fra 9gag.com |
For å ytterligere se hvor vanskelig denne distinksjonen er, kan du google 1/2 pi og 1/2*pi. Du vil få forskjellige svar, noe som viser at Google bruker forskjellige konvensjoner. I noen programmer skilles det også mellom om man skriver * eller et mellomrom.
Et siste element jeg har oppdaget er at man leser mer i notasjonen enn hva som er mulig. For eksempel sier mange at 6:2*(1+2) vil gi 9, mens 6:2(1+2) vil gi 1, da fjerningen av gangetegnet gir oss implisitt multiplikasjon som skal gjøres før divisjonen (grouping) (Samme problemet som ved googling av 1/2 pi). Andre igjen sier at hvis man skriver 6/2(1+2) så er det tydelig at 2(1+2) skal i nevneren, mens på 6:2(1+2) er det kun (1+2) som skal i nevneren. Oh well. En annen ting å merke seg med notasjonen er at hvis man tolker 2(1+2) som FUNKSJONEN "to ganget med", så skal den prioriteres før divisjonen, men jeg kan ikke finne noe sted at det er lov å kalle en funksjon et tall (jeg er iallfall nesten helt sikker på at det ikke er lov i noe som helst programmeringsspråk).
Uansett hvor man leter på nettet finner man en kontrovers, der det ser ut til at en del mener svaret er 1, en litt større del mener svaret er 9 og de aller fleste i tillegg mener man kan unngå problemet ved å skrive spørsmålet ordentlig. Jeg vil tippe de få kildene jeg har funnet indikerer at venstre-mot-høyre-regelen vil være den mest fornuftige å holde seg til selv om intuisjonen min sliter med å omstille seg fra det vi lærte på studiet. Det er tross alt ikke matematikken det er noe feil eller tvetydig med, men vår måte å skrive ned matematikken på. Vi finner samme problem med a/b/c/d (som ofte skal tolkes (a/b) / (c/d)), og i eksponentiering, som a^b^c.
Finner dere ytterligere kilder på disse tingene er det supert om de postes i kommentarfeltet! En autoritet på nettet, Dr. Math har litt forskjellige poster om dette, f.eks. at saken fortsattes er under debatt/utvikling, eller "you may be old-fashioned, or you may be on the cutting edge".
Spiked math har også latt seg more med denne problematikken.
07 desember, 2011
Google loves math :)
Vet ikke hvor nyttig dette er, men Google kom i dag med en hyggelig overraskelse til matematikkfolket. Nå kan du skrive inn funksjonsuttrykk i søkefeltet til Google, og grafen blir da tegnet opp for deg:
http://insidesearch.blogspot.com/2011/12/showing-some-love-to-math-lovers.html
Til tross for større nedslagsfelt enn eminente Wolfram Alpha, så tror jeg nok sistnevnte vil være et nyttigere verktøy i hverdagen. Men så er det jo slik at man kontinuerlig har søkefeltet til Google tilgjengelig, og da er det også hakket enklere å skrive inn et funksjonsuttrykk der oppe i firefox, enn det er å åpne ny fane, nytt nettsted, og gjøre det man skal der. Kanskje Google har en plan om at man skal kunne skrive inn hva som helst i søkefeltet og så skjer det! Gleder meg til "Make my dinner" blir implementert!
17 august, 2011
Fermat
Google har ofte artige endringer i logoen sin, og i morges kunne vi se at de valgte å hedre Pierre de Fermat. At de velger å gjøre det på hans 410-årsdag... vel - det er tanken som teller :)
Fermat er nok mest kjent gjennom Fermats siste sats, der han påstår at han har et flott bevis for at $x^n+y^n=z^n$ ikke har noen heltallige løsninger for $x, y$ og $z$, så lenge $n$ er større enn 2. Hvis $n=2$, så ser vi at vi får Pytagorassetningen, og da vet vi at f.eks. 3,4 og 5 er hele tall som passer inn for $x, y$ og $z$.
Uansett, den godeste Fermat avgikk ved døden for beviset ble kjent eller skrevet ned og dette startet en 350 år lang jakt på beviset for setningen hans. Denne jakten er grundig beskrevet i den populærvitenskapelige boka "Fermats siste sats" av Simon Singh. Har anbefalt denne boka til mange, også ikke-matematikere, og den har blitt veldig godt mottatt av samtlige.
Fermat er nok mest kjent gjennom Fermats siste sats, der han påstår at han har et flott bevis for at $x^n+y^n=z^n$ ikke har noen heltallige løsninger for $x, y$ og $z$, så lenge $n$ er større enn 2. Hvis $n=2$, så ser vi at vi får Pytagorassetningen, og da vet vi at f.eks. 3,4 og 5 er hele tall som passer inn for $x, y$ og $z$.
Uansett, den godeste Fermat avgikk ved døden for beviset ble kjent eller skrevet ned og dette startet en 350 år lang jakt på beviset for setningen hans. Denne jakten er grundig beskrevet i den populærvitenskapelige boka "Fermats siste sats" av Simon Singh. Har anbefalt denne boka til mange, også ikke-matematikere, og den har blitt veldig godt mottatt av samtlige.
23 februar, 2011
Conceptis logic puzzles
På denne sida kan du finne interaktive puslespill i samme sjanger som sudoku og kakuro. (Og du finner disse to typene også). Blant annet kan du spille Pic-a-pix der du skal lage et bilde ved hjelp av tilsvarende problemer som i Sudoku. Du finner også Battleships der. Hvem husker ikke dette spillet fra skolegangen da vi skulle lære oss (les: trene på) koordinatsystemet?
Det er noen år siden Sudokumanien kom til Norge. Norske aviser trykket slike fra 2005, mens det opprinnelig tydeligvis kom fra det japanske spillet Nikoli (som betyr enslig tall) i 1986 (tall fra wikipedia). Ikke bare tallet skal være enslig, men det ble tydeligvis også populært å ta med seg en sudokuoppgave når man skulle ha seg en enslig stund for seg selv også. I virkelige kniper kunne man i såfall ty til dopapir-versjonen, som du f.eks. kan få kjøpt her.
Det fins mange steder på nettet for sudokuoppgaver, både til å skrive ut og til å løse interaktivt på nettet, som på nettstedet nevnt i overskriften.
Min personlige favoritt har blitt Andoku, et flott sudokuspill for Androidtelefoner, der du finner spill i andre design enn det klassiske 9x9-kvadratet. Bildet til høyre er hentet fra Appbrain, og her ser du Squiggly Sudoku der det er litt tilfeldige former som skal fylles med tallene 1 til 9. Du finner dette og andre Sudokuspill i Android Market og Appstore på iPhone.
Skulle du være ute og kjøre kan du alltids ty til Google Goggles når du står helt fast. Jeg skrev også litt om denne app'en i et tidligere innlegg. Da kan du bruke telefonen til å ta et bilde av sudokuoppgaven du sliter med og få tallene fylt inn. Noe sier meg at dette ikke er en spesielt tilfredsstillende måte å løse oppgavene på... Ser for meg at telefonen min om noen år lager en trilliard sudokuoppgaver i sekundet for å så løse de på egen hånd. Sånn i kjedelige stunder.
Nettstedet Conceptis Logic Puzzles finner du her.
Og en liten vri her: http://threesixty360.wordpress.com/2011/03/14/if-its-pi-day-that-means/
Det er noen år siden Sudokumanien kom til Norge. Norske aviser trykket slike fra 2005, mens det opprinnelig tydeligvis kom fra det japanske spillet Nikoli (som betyr enslig tall) i 1986 (tall fra wikipedia). Ikke bare tallet skal være enslig, men det ble tydeligvis også populært å ta med seg en sudokuoppgave når man skulle ha seg en enslig stund for seg selv også. I virkelige kniper kunne man i såfall ty til dopapir-versjonen, som du f.eks. kan få kjøpt her.
Det fins mange steder på nettet for sudokuoppgaver, både til å skrive ut og til å løse interaktivt på nettet, som på nettstedet nevnt i overskriften.
Min personlige favoritt har blitt Andoku, et flott sudokuspill for Androidtelefoner, der du finner spill i andre design enn det klassiske 9x9-kvadratet. Bildet til høyre er hentet fra Appbrain, og her ser du Squiggly Sudoku der det er litt tilfeldige former som skal fylles med tallene 1 til 9. Du finner dette og andre Sudokuspill i Android Market og Appstore på iPhone.
Skulle du være ute og kjøre kan du alltids ty til Google Goggles når du står helt fast. Jeg skrev også litt om denne app'en i et tidligere innlegg. Da kan du bruke telefonen til å ta et bilde av sudokuoppgaven du sliter med og få tallene fylt inn. Noe sier meg at dette ikke er en spesielt tilfredsstillende måte å løse oppgavene på... Ser for meg at telefonen min om noen år lager en trilliard sudokuoppgaver i sekundet for å så løse de på egen hånd. Sånn i kjedelige stunder.
Nettstedet Conceptis Logic Puzzles finner du her.
Og en liten vri her: http://threesixty360.wordpress.com/2011/03/14/if-its-pi-day-that-means/
12 oktober, 2009
29 september, 2009
Matematikk i Google Docs
Google melder på bloggen sin at de nå har støtte for likninger i Google docs. Det var jammen på tide, ettersom Zoho har hatt denne muligheten i evigheter!
Nå ble plutselig alt meget bedre... Men hvorfor har de enda ikke fikset denne muligheten i presentations?
Syntaksen ser ut til å følge en slags OpenOffice / GeoGebra / Latex light lingo... Uten at jeg skal banne på at det er riktig.
17 september, 2009
Online presentasjoner – en liten dealbreaker
Nå har jeg strevet en god stund for å finne ut hvordan man på en enkel måte kan bruke google sitt presentasjonsverktøy på online presentasjoner.
Ideen er enkel, og gjennomføringen nesten god nok. Først trenger du en konto på Google Docs, der du kan lage presentasjoner, regneark med spørreskjema og vanlige tekstbehandlingsdokumenter. Utviklingen går sent, men godt hos Google. Det fins tilsvarende verktøy hos for eksempel Zoho, der de kanskje har kommet litt lenger i utviklingen.
På Google Docs lager du en litt forenklet utgave av et PowerPoint-dokument (som jeg snart skal gå helt over til å kalle KraftPunkt (og ikke KraftPunk, som min gode kollega Arne Johannes valgte å kalle det)). Du kan også laste opp en PowerPoint-fil, men ikke regn med at alt blir helt slik du hadde trodd. Eksemplet over er fra ei tidlig forelesning om funksjoner på et kurs i lærerutdanningen. Bildene er hentet fra FlickrCC, eksemplene er en blanding av selvlagde GeoGebra-filer og noe er hentet fra GeoGebra-wikien. Alle disse er forhåpentligvis Creative Commons-lisensiert…
Positivt med Google Presentasjoner:
- Lett å dele, slipper å sende filer, bare linker
- Lett å organisere med tagg og søk
- Lett å sette inn f.eks. youtube-filmer
Ting som ikke er så bra:
- Vanskelig å lenke bilder til noe
- Animasjoner er ikke mulig, iallfall ikke som jeg får til. Og det er jo noe av det som er kjekt i KraftPunkt, nemlig å bruke animasjoner til f.eks. å understreke matematiske sammenhenger. Et eksempel er Arealformler KraftPunkt-fila, som jeg bruker for å illustrere geometriske formler. Kanskje ikke så induktivt og utforskende, men det var kult for noen år sida! :)
Men så til det som så ut til å være kjempehendig, men som ikke ble det likevel. Når du presenterer en Google Presentasjon, så kan du velge å dele lenka til presentasjonen med både lokalt og eksternt publikum. Men det som virkelig hadde vært kjekt er om alle så det samme som deg og kunne være interaktivt med på forelesningen.
Faktisk er det meningen at det skal virke slik nederst kan publikum klikke på “View Together” og det vil dukke opp et chatvindu for publikum. Foreleseren eller seminarlederen kan flippe gjennom lysbilder og skjermene til publikum oppdateres da så de stemmer overens med foreleserens.
Så langt, svært bra. Lyd har man imidlertid ikke støtte for, så det må brukes skype eller fysisk tilstedeværelse i tillegg. Det som gjorde at man ble stående som spørsmålstegn en del ganger når studentene satt med dette var at man som publikum MÅ ha en google konto registrert. Det holder IKKE å bare ha gmail… En subtil liten forskjell der, som iallfall gikk meg hus forbi.
Mange har gmail, fler bør det bli. Mange har google-konto også. Det bør iallfall bli flere. Men før presentasjonene til Google åpnes for flere, så er man altså nødt til å ha en kollektiv tvangsinnlegging av Google-kontoer for tilhørerne…. Når det er i boks, vil alle få muligheten til å “Vise sammen” (“View Together”).
13 mai, 2009
NKUL 2009
Tenkte bare å legge ut den forholdsvis korte infoen jeg brukte på NKUL, om noen har interesse av det.
Abonner på:
Innlegg (Atom)