Mariah Carey skjønner ikke Einstein - kjendis - Dagbladet.no

Mariah Carey skjønner ikke Einstein - kjendis - Dagbladet.no

Joda, man kan ha det morsomt med at Mariah Carey ikke kan sin Einstein. Jeg tror ikke jeg (eller Einstein, hvis han hadde levd) kan min Mariah Carey heller, men det er ikke så farlig. Poenget her er at Mariah ikke skjønner forskjellen på "i andre" og "ganget med 2". Forsåvidt en feil som mange av oss er i stand til å gjøre dersom vi ikke hadde kunnet dette godt nok i utgangspunktet. Dagbladet går riktignok et skritt lenge ved å si at Mariah ikke skjønner Einstein. Nå er det vel nesten ingen andre heller som skjønte Einstein, og ikke han selv engang, i følge eget utsagn. Jeg kunne godt tenke meg å se Dagbladet prøve å forklare hvordan masse kan ses på som energi, hvis man bare ganger massen med konstanten som er kvadratet av lysfarten...

Finn feilen i beviset!

På Spot the math errors! - Skulls in the Stars kan man finne en post om tre berømte bevis som tilsynelatende strider mot fornuften. Det ene innebærer den imaginære enheten i, så den kan vi droppe foreløpig, men de andre kan jo være aktuelle å prøve å finne feilen i.
Den første er kanskje mest kjent, og viser at 2 tydeligvis er det samme som 1. Hvor er feilen? Den andre viser at pi er 3, noe man også kan sjekke ved å lese Bibelen, men hvorfor i granskauen bruker vi 3,14 som en tilnærmingsverdi da? Hvor er feilen? (Og som svar kommer jeg ikke til å godkjenne "Det stod i Heimdalsbladet at noen hadde motbevist pi".)

- Bruker nye metoder for å jukse - VG Nett om Skole og utdanning

- Bruker nye metoder for å jukse - VG Nett om Skole og utdanning

Det er som i resten av naturen. Verden strever for å lage en bedre mus, mens mennesket strever for å lage en bedre musefelle (helt til det blir oppfattet som politisk ukorrekt, slik at man må streve for å lage en mer HUMAN musefelle. Nok om det.)

Noen ganger blir man riktignok litt i stuss om hvorvidt man skal bli imponert over kreative måter å fuske på, eller om det bare er trist. Her er det noen luringer som har funnet ut at man kan rive av etikken på en Cola, skanne den inn, erstatte teksten - som er goobledeegook for den uinnvidde leskedrikkfabrikant uansett - med veldreide matematikkformler. Hooray for the pythagorean theorem, står det å lese på etiketten i filmsnutten på adressen over. Uansett hvordan man snur og vender på det, fusking er styggedom for det går ut over de som ikke gjør det. Det har etterhvert blitt mange gråsoner som er vanskeligere å kategorisere som fusk eller ikke. Og vi har nok sovet i timen når det gjelder å lage klare retningslinjer for hvorvidt f.eks. teknologiske hjelpemidler skal tillates i den ene eller den andre sjangeren. Jeg lurer også litt på om det er forsent nå - skolen ligger allerede langt bak elevmassen i kompetanse på å bruke IKT kreativt - og dessverre ofte ulovlig.

Matematikkens historie

Dette temaet var noe jeg ikke ofret en tanke da jeg gikk på videregående skole, men som jeg har fått større interesse for etterhvert. For kortfattede innføringer er Wikipedia flott, og matematikkens historie kan man finne en bra artikkel om her: http://no.wikipedia.org/wiki/Matematikkens_historie . Hovedoppgaven min hadde en del innslag av matematisk historie, og jeg har i etterkant også tatt et kurs i temaet, som fjernundervisning ved Høgskolen i Tromsø. Jeg vet ikke om dette (gratis-)kurset fortsatt er tilgjengelig, men materialet er iallfall fritt tilgjengelig på denne adressen: http://www.afl.hitos.no/mahist/. Hele kursmaterialet kan også fås kjøpt i bokform.
Det har også kommet en del bra bøker på norsk om historien til matematikkfaget. Den mest kjente er nok Fermats siste sats, en populærvitenskapelig oversikt over (spesielt) de siste 350 års matematikk, der bakteppet er løsningen av problemet Fermat påstod han hadde et "flott bevis for". Ingen fikk imidlertid rede på dette beviset, og problemet ble faktisk ikke løst før Andrew Wiles i 1994 klarte det.
Andre bøker som kan være verdt å se på er historiebøkene til Audun Holme (http://fm.fagbokforlaget.no/?isbn=82-7674-814-7 ) og en eller flere av bøkene om Niels Henrik Abel og Sophus Lie - våre største matematiske kjendiser her til lands. (Et foranskutt lyn, Abels bevis, Skjulte kodar, Det var mine tankers djervhet).

Andre ressurssamlinger kan du se på her: http://www.dcs.warwick.ac.uk/bshm/resources.html. Vi har også vårt eget kurs ved Høgskolen i Sør-Trøndelag, som del av masterprogrammet vårt.

Norsk GeoGebra-institutt er i gang

For litt siden startet Norsk GeoGebra-institutt opp (litt usikker på om det skrives med eller uten bindestrek enda!). Målet er at dette skal bli et samlingspunkt for norske GeoGebra-brukere. Via denne portalen skal man kunne melde seg på kurs i GeoGebra, få info om serfisering, konferanser osv.

http://www.geogebra.no/