Zotero: Pensumlister

Zotero er veldig nyttig til flere ting, og her skal jeg vise hvordan du kan lage litteraturlister av forskjellig slag. Hvis du er flink til å tagge, eller sette merkelapper, på referansene dine, så kan du bruke dette i mange år for å finne fram gamle pensumlister og for å lage nye til kursene du har. Alle referansene dine har Info, Notater, Tagger og Relatert knyttet til seg. Info er det som du fyller inn av nødvendig info for å i det hele tatt kunne finne igjen eller bruke referansen. Forfatter, tittel, type, språk, ISBN om du orker det, utgiver og årstall osv.

Notater kan du skrive inn tanker du har omkring artikkelen, og der har jeg nok syndet litt selv - det er sjelden jeg tar meg tid til å reflektere om en artikkel og iallfall ikke skrive det ned. Det burde jeg så absolutt ha gjort for jeg vet det ville vært nyttig!

Under relatert kan du koble den til andre artikler, men det som jeg vil fokusere på her er Tagger. 

Tagger fungerer på samme måte her som på twitter, facebook osv. Du gir en artikkel en merkelapp for å si hva den handler om, men jeg har også hatt stor nytte av å sette merkelapper med hvor de har blitt brukt. For eksempel brukte vi Algebra för alla i Matematikk 1 høsten 2012 og vi skal bruke den i Matematikk 1 våren 2014. I tillegg har jeg markert den med algebra, funksjoner og variable, som er begreper jeg ofte trenger referanser om. 

Senere kan jeg da klikke på Matematikk 1 V2014-taggen i Zotero sin etikettsky og få listet opp alle artiklene som er pensum det semesteret:

Etikettene i Zotero

Resultatet blir at artiklene som hører til pensumet listes opp.

For å få dem i et utskriftsvennlig format må jeg lage en bibliografi av disse. Jeg merker alle sammen, høyreklikker og velger "Lag bibliografi fra valgte elementer".

Da får jeg muligheten til å igjen velge stiler (går alltid for APA!) og hvordan jeg vil eksportere dette. Jeg velger utklippstavle.

...for da kan jeg lime de rett inn i denne bloggposten. Og da blir det slik:

Bergsten, C., Häggström, J., & Lindberg, L. (1997). Algebra för alla. Göteborg: Nämnaren NCM Göteborgs universitet.

Birkeland, P. A., Breiteig, T., & Venheim, R. (2012). Matematikk for lærere 2 (5th ed.). Oslo: Universitetsforlaget.

Kaput, J. J., & Blanton, M. (2001). Algebraifying the elementary mathematics experience, Part I: Transforming task structures. In H. Chick, K. Stacey, & J. Vincent (Eds.), The future of the teaching and learning of algebra. (Vol. 1, pp. 344–351). Melbourne, Australia: The University of Melbourne.

Mason, J. (1996). Expressing generality and roots of algebra. In N. Ednarz (Ed.), Approaches to Algebra. (pp. 65–86). Netherlands: Kluwer Academic Publishers.

Petersen, V. B., & Tvete, K. S. (2010). Tallfølger og figurtall. In I tallenes verden (p. 20). Bergen: Caspar Forlag AS.

Skott, J., Jess, K., & Hansen, H. C. (2008). DELTA.  Fagdidaktik. (1st ed.). Forlaget Samfundslitteratur.

Se også introposten om Zotero, eller om det å sette inn referanser i Word.

Zotero: Å sette inn en referanse i Word

Skrev nettopp litt om å komme i gang med Zotero, et kjempeflott og gratis verktøy til å holde styr på referansene dine. De fleste referanseprogrammer har nok mye felles, og noe av det mest nyttige disse programmene kan gjøre er å koble seg til tekstbehandleren din. Jeg har brukt Word nedenfor, men OpenOffice skal også ha en plugin for Zotero.
Hvis du installerer Zotero vil du nemlig se at det dukker opp et tillegg i Word:

Dette tillegg gir deg muligheten til å styre Zotero-referering mens du bruker Word. Knappen til høyre heter "Insert citation", og det er her du klikker for å sette inn referanse til en av artiklene i databasen din. Første gangen du gjør det blir du bedt om å velge format for referanselisten. Det fins mange forskjellige, men den vanligste for mitt felt er APA6th, altså en standard fra den amerikanske psykologiforeningen.

Så kan vi begynne å jobbe med dokumentet. Sett markøren der du ønsker det skal være en referanse og velg Insert Citation fra Zoterotillegget.

Skemp hadde tre treff i min artikkelsamling.

Du vil da få en tekstboks som du kan bruke for å søke gjennom artikkeldatabasen din. Skriv inn ord i tittelen eller forfatternavnet og du kan så velge artikkelen du skal referere til. Når du har valgt artikkel kan du også klikke på referansen på nytt for å velge å spesifisere hvilke sider i denne du vil referere til, som under.

Når du har brukt referanser i teksten din ønsker du sikkert å lage en referanseliste til slutt. Da klikker du på Insert Bibliography:

Da vil alle referansene du har brukt i dokumentet dukke opp automatisk i ei alfabetisert liste helt til slutt i teksten din. Ganske pent!

Dokument med en referanse i teksten og litteraturliste nederst.

Skal avslutte denne runden med neste post, om å lage pensumlister på en enkel måte i Zotero, ved hjelp av etikettene. 

Zotero

Det er stor stas når gratisprogrammer kan gjøre det som dyre, kommersielle programmer kan gjøre. Det mest kjent referanseprogrammet har lenge vært EndNote, et program som lar deg samle alle referansene dine på et sted. EndNote integreres så med Word eller en annen tekstbehandler, slik at det blir lettere å lage sitater og referanselister når du skriver. Noe jeg savnet i EndNote var muligheten til å ha disse referansene tilgjengelig overalt. Nå er det heldigvis på plass, men det ser ut til at det koster penger (det gjør det også for programmet) å abonnere på plass i skyene hvor referansene dine ligger. (Jeg kjente nå at det lå en del patos i å abonnere på plass i skyene, det heter vel strengt avlat?)

Uansett! EndNote er et flott program som jeg har brukt mye, men det har kommet en gratis konkurrent, og ivrig som jeg er etter alt som er lett å forholde seg til var det fort gjort å omstille seg til gratisprogrammet Zotero. Å kalle det et gratisprogram er kanskje å ta i litt, for det går an å kjøpe seg mer lagringsplass i skyene her også, slik at du kan ha hele artikkelsamlingen din liggende der. Programmet kommer med 300 MB gratis.

Zotero finnes i flere versjoner, og det er også noen lure tillegg til nettleseren din. Vi kommer tilbake til det. For å få fullt utbytte av Zotero må du registrere deg på zotero.org, slik at referanselisten din lagres på en godværssky. På 300 MB får du plass til _svært_ mange referanser, det er først når du skal laste opp selve artiklene, hvis du har et slikt behov, at denne plassen egentlig spiller noen rolle.

Når du starter Zotero første gang er biblioteket ditt tomt.

Å legge til artikkelreferanser i Zotero kan gjøres enten manuelt eller automagisk. Manuelt velger du å legge til en referanse, velger hvilken type det skal være (tidsskriftsartikkel, bok osv) og fyller inn den infoen du klarer å legge inn. Forfatter, tittel og årstall er absolutt minimum skal det være noe vits i referanser, men også utgiver, tidsskrift, redaktør og land er ting det er lurt å prøve å legge inn med en gang. Min erfaring er iallfall at det ikke er spesielt sannsynlig at man går tilbake til disse referansene og oppdaterer de...
Hvis du legger inn nettlesertillegg fra Zotero kan du imidlertid legge til referanser automatisk fra en del kilder. På bildet under har jeg funnet en interessant bok på amazon.com, og den tenker jeg kan bli viktig å ta vare på. Med tillegget installert vil det dukke opp en bok i adressefeltet på amazon.com. Trykk på denne, og boka legges inn i databasen din i zotero med all info som er tilgjengelig.

Klikk på bokikonet og denne referansen legges inn i databasen din.

Det er flere bokhandler som lar deg legge til bøker på denne måten, også norske som Haugen Bok:

Når du etter hvert har fått en samling av referanser i Zotero, vil du selvsagt ta vare på disse. Hvis du har lagt inn påloggingsinfoen din i innstillingene på programmet så blir referansene automatisk synkronisert med lagringsplassen du har fått på zotero.org. Den er da tilgjengelig fra alle andre installasjoner du gjør av zotero. Vil du synkronisere manuelt for liksom å være sikker på at det har blitt gjort, så kan du trykke på den grønne snabelpilen oppe til høyre.
I neste post skal jeg vise deg de tingene som jeg har hatt aller mest nytte av med Zotero. I mellomtiden kan du også se på en manual/infoside som de har laget ved Mailand videregående skole: http://mailandvgs.wikispaces.com/Zotero+-+menu

DropBox – fanger _nesten_tyver!

I fjor skrev jeg mer eller mindre ekstatisk hvor fornøyd jeg var over programmet DropBox, etter å ha gått runden med mange forskjellige synkere.
Jeg prøvde foldershare (nå windows live sync) og syncplicity. Begge gode program, der foldershare synker uten backup på nett og syncplicity med noen gigabyte backup på nettet. Bruker fortsatt Foldershare til store datamengder, det har en tendens til å gå bra oftere enn det Vista klarer på egenhånd.
Syncplicity avsluttet betaperioden med å kun legge til rette for synking mellom to datamaskiner, så da var det DropBox som viste seg å være min favoritt. Gratiskontoen har to gigabyte backupplass, takler mange maskiner, og har en del småting som også er veldig bra, med at en public folder gjør det lett å dele filer med andre. Programmet utvikles også hele tida. Man kan også tjene noen flere gigabytes med plass dersom man rekrutterer andre til tjenesten. Installer DropBox via denne lenka, så får både du og jeg en ekstra kvart gigabyte!  Du får også tak i filene dine på nett, selv om du er på et datarom eller liknende der det ikke er DropBox installert.
Det som slår meg er at programmet egner seg så bra i parhest med programmer som benytter seg av watched folders / mappeovervåkning.
- utorrent, som starter nedlasting av alle .torrent-filer den finner i ei bestemt mappe. Sitt hjemme hos mor og far, synk en .torrent-fil, og PC’n starter nedlasting automatisk.
- Mediamonkey, mitt soleklare førstevalg som musikkprogram – er et program som også kan skanne foldere for ny musikk å legge til biblioteket. iTunes kan vel også gjøre dette nå. Dette gjør det greit å ha samme musikk tilgjengelig på flere maskiner. Dette var selvsagt før Spotify fikk meg til å miste hele interessen for .mp3-formatet…
- Evernote (nå også med en flott iPhone-app) har også muligheten til å overvåke mapper etter filer den kan legge til i notat-databasen sin. Sitter du på jobb og finner en interessant tekst eller fil, så legg den i en DropBox-folder, og den vil være synkronisert i notat-basen din når du stiter ved skrivebordet hjemme.
- Programmer som har større databaser å jobbe med er også greit å synke for å sikre seg at man jobber med samme fil. Et eksempel jeg har hatt glede av er å synkronisere databasen i Family Tree Maker. Når det blir noen hundre slektninger å holde styr er det viktig at man ikke jobber på mange slektstre samtidig!
- Lifehacker har tidligere kjørt en artikkel om hvor greit DropBox kan brukes til å synkronisere passord og innlogginger mellom flere datamaskiner.
- Mange programmer inkluderer etter hvet sin egen synk-mulighet. Et eksempel på det er referanseprogrammet Zotero, som jeg tidligere synket med DropBox, men som nå altså håndterer databasen sin selv. Endnote er et annet eksempel på et frittstående referanseprogram, der det er fint å ha en oppdatert databasefil.
- Men når jeg fikk snusen i IFTTT (ifttt.com) så begynte DropBox virkelig å skinne. I IFTTT (if this then that) så kan du lage regler som samhandler med Dropbox til å gjøre en hel masse greier. Jeg bruker ifttt til å ha ei mappe i dropbox som jeg kan legge pdf'er i, og vips så befinner de seg på min kindle. Eller jeg har ei mappe i DropBox der alle bilder jeg legger ut på instagram eller facebook havner, så har jeg alt på et sted. Alle bilder som noen tagger av meg havner også der. Mulighetene med IFTTT er mange, bør nesten bli en egen post...

Må til slutt nevne at DropBox NESTEN hjalp Heimdalspolitiet til å fakke forbryterligaen som rundstjal flere boliger i boligfeltet her og tilstøtende nabolag. En PC ble stjålet og den hadde DropBox installert. Det som da skjer – om kjeltringene er tilstrekkelig amatørmessige – er at DropBox-sida sier fra om hvor PC’n befinner seg når den slås på. Jeg kunne dermed greit lese hvilken IP-adresse banditten hadde. Han/hun (stryk det som ikke passer- det vil si “hun”) befant seg i en småby nord i Polen og man kunne greit finne ut området vedkommende befant seg i. Dette var dessverre ikke nok til å finne ut hvem vedkommende var, ettersom det polske politiet og teleselskapet trengte mer nøyaktig info enn en IP-adresse for å lokalisere vedkommende. En ønsket feature ved DropBox hadde vært at man kan markere en PC som stjålet, slik at den tar bilde med webkameraet når den slås på, sender det til politi og PC-eier via en ferdig oppsatt e-post adresse, og eventuelt ødelegger alle filene på maskina. Vet ikke om jeg hadde turt det, men det hadde vært helt greit om man kunne slå på en valgmulighet slik at maskina ødelegges permanent for de underyterne som bryter seg inn hos folk mens man sover… Gjerne med en lett sprengladning eller noe :) (Ja, man blir ganske hissig av å ha innbrudd…)