 |
| NONE shall pass! |
Så har det blitt streik. Det er nok det som må til for å minne meg på om at jeg burde skrive et innlegg på denne nesten tørrlagte (og tørrvittige) bloggen. Som medlem av Forskerforbundet er jeg tatt ut i streik, sammen med blant annet lærere, førskolelærere, politiet, parkeringsvakter, renholdsoperatører m.fl. Det mest alvorlige ser ut til å være om losene i Oslo skulle streike, og da helt til det rammer bensintilgangen i landet. Forhåpentligvis blåser det over før den tid.
I media står det at vi streiker for tre kroner dagen. Det høres jo helt horribelt ut, og hadde det vært en lønnsøkning på tre kroner som hadde vært kjernen av saken hadde det nok vært langt over grensen til det pinlige å stå der. Hva i all verden tror de om oss på andre siden av landegrensene? Tre kroner dagen, det blir omlag seks hundre kroner å plusse på årslønnen sin. Det sier seg selv at DET i seg selv ikke er grunnen til streiken. Kloakken av kommentarfelt i nettavisene flyter over av innlegg om hvor egistiske vi er som streiker for så lite (Hørte i dag at det muligens bare er snakk om en krone i timen).
Det er forsåvidt greit at streikens grunnlag er at avstanden til de med lik eller mindre utdanning og tilsvarende jobber i det private øker. De tjener langt mer enn oss i det offentlige, men det er vi jo vant til. Problemet er at de også ØKER lønna si mer enn vi gjør. Fortsetter det slik vil det bli svært vanskelig å få de beste blant oss til å søke jobber i det offentlige. Og tross alt, det er greit å vite at de som ivaretar våre offentlige tjenester som f.eks. skoler og politi - ikke representerer noen underklasse.
Mange av studentene våre er bekymret for om eksamen blir avholdt, og det er det jo slett ikke sikkert den blir. Likevel er det fint at så mange av studentene viser forståelse for at dette i bunn og grunn dreier seg om deres fremtidige arbeidsplasser og en svært viktig prinsippsak. (Og jo da, ikke alle er sinte, det meldes om at
sju av ti støtter saken)
Under streiken har man oppgaver som f.eks. streikevakt (se bildet!). Meningen er å passe på så ingen streikende skal tjuvjobbe. En ganske ullen instruks der, og det var ikke så rent ulikt de man får som leirvakt under førstegangstjenesten. Mange glemte minner og spørsmål fra en svunnen tid i forsvaret kom til overflaten igjen:
- Hvorfor står vi her? Skulle vi stått et annet sted?
- Det er kaldt! Er det lov å hente seg klær? Kan vi gå inn?
- Er det mindre ubehagelig å være der enn her?
- Hvor er de andre?
- Hva gjør de andre?
- Gjør de det riktig?
- Gjør VI det riktig?
- Hva burde vi gjort? Ville vi gjort det riktig da?
- Hvor er det noe å spise?
- Er det lov å spise?
- Hvor er kaffen?
- Hva er instruksen vår?
- Vet de andre instruksen sin?
- Vet de andre instruksen vår?
- Hvem er de andre?
- ER det noen andre?
- Har alle gått hjem?
Alt i alt den samme mentale innstillingen og usikkerheten man hadde der man stod i tjue minus i stupmørkret i Harstad og lurte på hvem man er, hva i alle dager man gjør, hvor i all verden man er og hvorfor i huleste det har blitt slik!
(Bildet er tatt av
Ola Erik)
