Matematikklæreren–noen favoritter

Femte og siste innlegg om den typiske matematikklæreren i følge nye lærerstudenter.

Til sist ønsker jeg å dele noen av de som har skilt seg ut blant disse tegningene.

Her er det vel liten tvil om symbolikken - den store avstanden mellom læreren og eleven. Ikke bare skal matematikken være vanskelig, den er langt borte og nesten usynlig også.

Noen har en såpass solid strek at ti minutter er lang nok tid til å lage et lite kunstverk av den gamle, hyggelige læreren, men også den dypsindige (eller tungsindige?) matematikklæreren med røykpakke i lommen og gjennomtrengende blikk.

Tre av fire lærere har blitt tegnet med briller. En annen favoritt som nesten minner om de klassiske karikaturene av John Lennon og Yoko Ono er denne - som viser at det man sitter igjen med etter tretten års skolegang er bildet av matematikklæreren som en eneste stor brille:

 

 

Alle barn ser seg selv gjennom de blikk de møtes av. (…) Lærerens blikk kan være en nådeløs dommer

Inge Eidsvåg ( http://www.flux.no/default.pl?showArticle=489&pageId=253 )

Det kan se dystert ut for oss matematikklærere - en av fem har blitt portrettert som mer eller mindre usympatiske i studentens tegninger. At matematikklæreren er usympatisk er en standhaftig myte så vel som en holdning vi skal jobbe for å bryte ned hos disse studentene i årene som kommer. Men tross alt: De aller fleste smiler, og tilsynelatende få smiler av skadefryd! Vi får håpe vi etter hvert får flere forestillinger om matematikklæreren som sola som lyser opp tilværelsen:

 

Avslutningsvis velger jeg å gi ordet til Alexander Kielland:

Lærerne gikk som om de gikk igjen. En vissen, grinet flokk, som gjennom årene utviklet hver sin særhet til karikatur; fordi deres ensomme liv var å sitte på kateteret og strø støv på en ungdom de ikke forstod.

Alexander Kielland, Gift, 1883.

 

Du kan lese mer om myter knyttet til matematikk og lærerne i disse referansene:

Alseth, B., (2008) Meninger og myter om matematikk. Kapittel i Newth, E., og Jørgensen, S.R., (2008) Matematikk med din glede, Gyldendal.

Botten, G. (2003) Meningsfylt matematikk, Caspar Forlag.

Du kan se tegningene fra noen av de siste års førsteklassinger ved lærerutdanningen på HiST her (tegningene skulle aldri inneholde navn, men er anonymisert etter beste evne. Skulle noen studenter lese dette og kreve royalties skal jeg med glede øse av overskuddet til bloggen!) :

2010: http://www.slideshare.net/oisteing/matematikklreren-2010

2009: http://www.slideshare.net/oisteing/matematikklreren-2009

Den typiske pedagogikken

Innlegg fire om påtroppende lærerstudenters framstilling av den typiske matematikklærer.

Mange av lærerne som blir tegnet er avbildet med typiske matematikkredskaper. Det kan være ei tavle, en pekestokk eller en kalkulator.

At en såpass stor andel lærere skal ha behov for pekestokken (ca. 40 %) kan virke snodig. Jeg kan nesten ikke huske sist jeg så en pekestokk bli brukt i et klasserom. Jeg har vanskelig for å tro at pekestokk-bruken er så utbredt som tegningene indikerer. Ingen har så langt tegnet en lærer med datamaskin og heller ingen tegnet med PowerPoint eller laserpeker heller. Noen vil vel kanskje si at det er et gode, men er det den faktiske virkelighet som framkommer?

Kalkulatoren ser ut til å ha hatt sin storhetsperiode og nå har den vel en mer usikker status. Skal man investere i en kalkulator når de fleste har datamaskiner med gratis programvare? Er det viktigere å memorere sekvenser av tastetrykk på en kalkulator enn klikkesekvenser i et dataprogram?

Så godt som samtlige tegninger avbilder en lærer som bedriver frontalundervisning av forskjellig art. Skyldes dette at de er enklest å tegne? Hvorfor er det slik at det å tenke tilbake på skolegangen gir oss bilder av læreren som en presentatør, og ikke som en tilrettelegger eller veileder? Var det ikke dette mange års didaktisk forskning og dertil hørende læreplanrevideringer skulle endre på?

Den typiske skolematematikken

Innlegg tre av fem om hvordan den typiske matematikklærer blir framstilt av påtroppende lærerstudenter. Les innlegg en her, og innlegg to her.

Omtrent halvparten har tegnet lærere som henviser til ei tavle hvor noe matematisk presenteres. Og på omtrent halvparten av disse igjen er matematikken helt meningsløs. Det kan virke som det abstrakte fremheves, og også at det matematiske symbolspråket har falt vanskelig for mange.




Ingen ser ut til å anse det som naturlig å tegne en lærer som prøver å lede en prosess hvor matematikk skapes i klassen, men fokuserer på matematikk som ferdig produkt som presenteres. En gjenganger er også de to strekene under svaret, som peker i retning av at den matematikken man husker fra sin egen skolegang er den som kun hadde ett riktig svar.
Kanskje er det vanskelig å forestille seg hvordan en prosess der matematikk som skapes ser ut. Man ledes til spørsmålet: Skyldes det i såfall at man ikke har opplevd det nok?

Mennesketypen “matematikklærer”

(Innlegg to av fem om studentenes tegninger av den typiske matematikklærer) Se forrige innlegg her.

Kjønn
I en statistikk fra årtusenskiftet (http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/nouer/2003/nou-2003-16/7/3.html?id=370677 ) kan vi se at omtrent tre av fire lærere i grunnskolen er allmennlærerutdannet, og et knapt flertall av disse hadde utdanning i matematikk. Kjønnsfordelingen var nokså lik i ungdomsskolen, mens det i grunnskolen var en forholdsvis stor andel kvinnelige lærere.
Uten unntak har en typisk klasse der denne tegneoppgaven ble gitt, hatt stor overvekt av kvinnelige studenter, gjerne veldig stor - et anslag kan ligge på mellom 60 % - 90 %, varierende fra år til år. Det stemmer også overens med at det er flest kvinnelige lærere i grunnskolen. Jeg spør hvert år om hvor mange som tegnet mannlige lærere, og de fleste rekker opp hånda. Dette misforholdet i seg selv er litt oppsiktsvekkende og overrasker flere av studentene når de ser seg rundt og ser at det i klasserommet stort sett sitter kvinnelige studenter som har tegnet alle disse mannlige lærerne. I løpet av de siste fire årene har kun om lag 10 % av tegningene avbildet kvinnelige lærere. Dette gir et godt utgangspunkt for å diskutere hvordan det kan henge sammen at flest kvinnelige lærerstudenter fører til flest mannlige matematikklærere. Og for den saks skyld, er det nå engang slik at det er flest mannlige matematikklærere? En årsak vi etter hvert har kommet fram til er at de gjerne tegner den siste læreren de har hatt, og det er da gjerne en matematikklærer som de har møtt på videregående skole. Her vet vi at det er overvekt av mannlige lærere.

Framtoning
At man på tvers av klasse og årstall skal få tegninger som de under kan jo få en til å undre seg over hvor sterkt mytene om den typiske matematikklæreren står.



Det kan jo tenkes at de faktisk har tegnet den samme læreren, og at denne har gått i like klær ved flere anledinger, men det skal jo godt gjøres. Jeg tror heller det er slik at de har en oppfatning av hvordan den typiske læreren ser ut.
Slike spontane tegninger kan vise sider ved studenters oppfatninger, som man ikke ville fått innsyn i på annen måte. For eksempel har ca. 7 % av de tegnede lærerne klær med tall på. I det virkelige liv kan jeg ikke se for meg særlig mange lærere som faktisk går rundt i klær med tall og symboler på (noen få unntak finnes), så dette henger nok sammen med myten om at man må være “fagidiot” for å i det hele tatt bli matematikklærer.
Videre er en ualminnelig stor del av tegningene lærere med rutete klær (om lag 15 %) og kanskje også vest. Uten å gå i dybden på lærermotens finurligheter kan man merke seg at det i år er en liten nedgang i rutete skjorter på lærertegningene, og det i en tid der rutete skjorter er det som er “in”. Synes elevene at vi lærere følger et helt motsatt motebilde av det reelle?
Ansiktsbehåringen er et moment i seg selv, det viser seg at 40 % av matematikklærere som er tegnet har skjeggvekst, gjerne også bart. (Må her minne om at studentene kommer fra hele landet, men at naturlig nok en stor andel ved vår høgskole kommer fra Trøndelagsfylkene).

 
Det er også verdt å legge merke til at over 70 % av lærerne er tegnet med briller. Myten om at kloke folk har briller fordi de leser mye, ser ut til å stå sterkt. (Underforstått; matematikklærere er kloke mennesker!)  En mer naturlig forklaring kan være at matematikklærerne ser ut til å tilhøre det eldre segment av lærerstokken.
Andre faktorer som tydeligvis er ment å gi lærerne en uheldig framtoning er dårlig ånde, uheldig påkledning og svetting.

Lynne
Omtrent en femtedel av lærerne er tegnet på en måte som gjør at de framstår som usympatiske. Det kan dreie seg om å lage en fandenivoldsk prøve, latterliggjøre elever som ikke får til eller generelt se aggressive eller sinte ut. Disse usympatiske lærerne gir inntrykk av at det ikke er meningen alle elever skal kunne lykkes i matematikk.

Matematikklæreren

(Post en av fem om oppfatningen av en typisk matematikklærer)

Studenter som tar fatt på en lærerutdanning starter gjerne med litt rigide forestillinger og oppfatninger av hva matematikk er og om hvordan matematikkundervisning foregår. De har tross alt opplevd ganske mange timer i uka i ganske mange år med denne aktiviteten på timeplanen. I flere år har jeg nå stilt de ferske lærerstudentene følgende oppgave:

Tegn en matematikklærer (tidsramme: 10 minutter).

Denne oppgaven er en av de aller første de møter, så vi får en (av lærerutdanningen) forholdsvis upåvirket og spontan illustrasjon av hvordan de ser for seg den typiske matematikklæreren og tilhørende undervisning, og dermed kan den også være informativ for oss i videre dialog med studentene. På de neste sidene skal vi dykke ned i noen av de tegningene jeg etter hvert har samlet, og beskrive noen av tendensene som dukker opp.
Totalt har jeg samlet 275 tegninger, altså ikke store mengder, men likevel nok til å kunne gi en god pekepinn på meningene og holdningene studentene besitter. Jeg skal i de neste postene gi eksempler på tegninger og se hva som går igjen når studentene lager spontane framstillinger av læreren. Følg med!

(Hvordan ville du tegnet en typisk matematikklærer?)

Gammelt nytt

(Fra The Daily Telegraph, 3. jan. 2001)

Usikker på hvordan denne avisreportasjen skal lenkes til uten å krenke rettighetsinnehavere, men tar sjansen denne gangen. Denne artikkelen stod altså i The Daily Telegraph i 2001. Ti år senere, har noe endret seg? I såfall, hva da?

Matematikklærern - old school

Snodig å lese i kommentarene at noen mener dette faktisk er basert på lærere som også jeg vet hvem er, men tror de kommentarene der bare er sprøyt egentlig...

Matematikklæreren 2008