Google har ofte artige endringer i logoen sin, og i morges kunne vi se at de valgte å hedre Pierre de Fermat. At de velger å gjøre det på hans 410-årsdag... vel - det er tanken som teller :)
Fermat er nok mest kjent gjennom Fermats siste sats, der han påstår at han har et flott bevis for at $x^n+y^n=z^n$ ikke har noen heltallige løsninger for $x, y$ og $z$, så lenge $n$ er større enn 2. Hvis $n=2$, så ser vi at vi får Pytagorassetningen, og da vet vi at f.eks. 3,4 og 5 er hele tall som passer inn for $x, y$ og $z$.
Uansett, den godeste Fermat avgikk ved døden for beviset ble kjent eller skrevet ned og dette startet en 350 år lang jakt på beviset for setningen hans. Denne jakten er grundig beskrevet i den populærvitenskapelige boka "Fermats siste sats" av Simon Singh. Har anbefalt denne boka til mange, også ikke-matematikere, og den har blitt veldig godt mottatt av samtlige.
Ein blogg med nyhende, undervisningsopplegg, tankar og meiningar om matematikk og matematikkundervisning.
Viser innlegg med etiketten fermat. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten fermat. Vis alle innlegg
30 november, 2008
Matematikkens historie

Dette temaet var noe jeg ikke ofret en tanke da jeg gikk på videregående skole, men som jeg har fått større interesse for etterhvert. For kortfattede innføringer er Wikipedia flott, og matematikkens historie kan man finne en bra artikkel om her: http://no.wikipedia.org/wiki/Matematikkens_historie . Hovedoppgaven min hadde en del innslag av matematisk historie, og jeg har i etterkant også tatt et kurs i temaet, som fjernundervisning ved Høgskolen i Tromsø. Jeg vet ikke om dette (gratis-)kurset fortsatt er tilgjengelig, men materialet er iallfall fritt tilgjengelig på denne adressen: http://www.afl.hitos.no/mahist/. Hele kursmaterialet kan også fås kjøpt i bokform.
Det har også kommet en del bra bøker på norsk om historien til matematikkfaget. Den mest kjente er nok Fermats siste sats, en populærvitenskapelig oversikt over (spesielt) de siste 350 års matematikk, der bakteppet er løsningen av problemet Fermat påstod han hadde et "flott bevis for". Ingen fikk imidlertid rede på dette beviset, og problemet ble faktisk ikke løst før Andrew Wiles i 1994 klarte det.
Andre bøker som kan være verdt å se på er historiebøkene til Audun Holme (http://fm.fagbokforlaget.no/?isbn=82-7674-814-7 ) og en eller flere av bøkene om Niels Henrik Abel og Sophus Lie - våre største matematiske kjendiser her til lands. (Et foranskutt lyn, Abels bevis, Skjulte kodar, Det var mine tankers djervhet).
Andre ressurssamlinger kan du se på her: http://www.dcs.warwick.ac.uk/bshm/resources.html. Vi har også vårt eget kurs ved Høgskolen i Sør-Trøndelag, som del av masterprogrammet vårt.
Etiketter:
audun holme,
bøker,
fermat,
hist,
historie,
kurs,
master,
Matematikkens historie,
Niels Henrik Abel,
sophus lie
Abonner på:
Innlegg (Atom)
