If this then that

Denne nettsida kommer kanskje mer i kategorien "morsomt å bruke" framfor å være det nyttigste som fins, men jeg sitter også med følelsen av at dette må da kunne brukes til noe nyttig?
Ifttt er en forkortelse for If This Then That og for de som måtte ha prøvd seg på programmering en gang i fortida vil nok det lyde kjent. Skal man gi en teknisk duppeditt instrukser på en eller annen måte er det ofte nødvendig å fortelle den at "hvis dette inntreffer, da skal du gjøre slik og slik". I stedet for å lære seg et av de mange programmeringsspråkene som fins har Ifttt gjort det lett for hvem som helst å la nettsider og duppeditter snakke sammen på denne måten.
Noen eksempler, så vi skal skjønne hva det dreier seg om:

Du ønsker å lage et "program" slik at hver gang noen tagger et bilde av deg på Facebook, så vil du få dette bildet tilsendt på e-post. På ifttt.com kalles slike program for oppskrifter (recipies). Da kan vi si at THIS-delen av programmet er "HVIS noen tagger meg på facebook". THAT-delen blir så "DA skal bildet jeg er tagget i bli sendt til e-postadresse slik og slik". Akkurat dette er det ifttt gjør det lett å få til. Du velger først THIS, og har da muligheten til å velge blant en rekke sider og apper, blant annet Facebook.

Du må aktivere facebook på ifttt slik at ifttt-sida kan snakke med facebook-sida. Så kan du sette opp det som skal gjøre at ifttt våkner til liv, og det kalles for triggere. I dette eksempler er triggeren at noen tagger deg i et foto. (Hvilke triggere du kan velge mellom kommer an på hvilken THIS du har valgt.)

THIS er så ferdig og ser slik ut:

Så over til THAT. Vår THAT er "send en e-post med bildet som vedlegg til min e-post adresse". 

Jeg velger derfor Gmail og får opp valgmulighetene jeg har for forskjellige THAT (de kalles for så vidt actions i ifttt) i Gmail. Det er bare en ting man kan få gmail til å gjøre, og det er å sende mail....

'

Når du har valgt action for din THAT, kan du stille inn denne slik at den gjør nøyaktig det du vil. Vi ønsker f.eks. å sende det taggede bildet til f.eks. per@ulv.com.

I bildet over ser du også at du kan stille inn emnefelt, teksten i mailen og vedlegget. Ved å trykke på de hvite og blå plussene til høyre kan du velge hva du kan sette inn i de forskjellige delen. På Body (altså selve e-posten) kan du sette inn hvem mailen er fra, lenke til noe, hva som er skrevet på bildet osv osv). 

Til slutt kan du godkjenne hele oppskriften og se over om alt er riktig.

Det er nesten litt magisk følelse over dette når man får det til. Så hva kan man bruke dette til? Trenger du ideer er det side opp og side ned av forslag fra andre brukere og ferdiglagede oppskrifter. Det kan være alt fra å legge alle instagrambildene dine automatisk i en Dropbox-folder til meningsløse ting som å spille "We are the Champions" på telefonen din hver gang Norge tar gull i OL (denne siste tror jeg bare fungerer i USA). Blogger du eller bruker flickr, Dropbox, Evernote, Instragram, twitter, YouTube osv osv, er det et vell av muligheter du kan utforske på ifttt. 

De oppskriftene jeg har hatt mest nytte av er 

- automatisk sende instagrambilder med bestemt tag til både flickr, dropbox og facebook.

- sjekke når jeg kommer på jobb og sette inn tidspunktet nederst i et regneark

- når jeg favoritt-merker et innlegg på twitter blir dette automatisk føyd til i slutten av et evernote-dokument.

Referart

Litt flaut å innrømme, men her forleden prøvde jeg Google Scholar for første gang. Da oppdaget jeg plutselig at jeg var referert i et nummer av tangenten, men der poenget var at annen artikkel jeg hadde skrevet (sammen med Anders Sanne) inneholdt feil. Og selv om det ikke er så gøy å gjøre feil, så er det bra at det man skriver blir lest og at feil blir fanget opp, det er jo eneste måten man kommer seg videre på! I dette tilfellet var det at jeg kom i skade for å omtale TI-nspire som et CAS-program, og det er det jo slett ikke. Så da er det bare å legge seg flat og beklage den. Litt flaut, da jeg selv både har brukt og holdt kurs i TI-nspire, og utmerket godt vet at det har flere komponenter enn bare CAS. TI-nspire har forsåvidt blitt et veldig flott program. Jeg var ikke så begeistret i starten, og på et møte der vi satt sammen med utviklere fra Texas Instruments husker jeg at det neimen ikke var lett å engang ønske seg hvordan et slikt program skulle være. Denne tidlige versjonen av TI-nspire ble ikke særlig brukervennlig og jeg var litt skuffet etter å ha brukt TI Interactive! i mange år (Skulle forresten ønske de hadde oppdatert TI interactive! i stedet!). Jeg gikk etter hvert over til å bruke GeoGebra i undervisningen. Både fordi det var gratis og fordi det var enkelt å komme i gang.
Nå har jeg imidlertid blitt litt bekymret for om det kan bli for mange ting å forholde seg til i GeoGebra. Der det i 2004 bare var dynamisk geometri og grafer finner vi nå også CAS, regneark og kanskje snart 3D og mer til. Nettbrettversjoner kommer også (er allerede kommet, men vil nok raskt forbedres), og jeg synes ikke nettbrettene er så godt egnet til å jobbe med matematikk som det en datamaskin er. Det er når det kreves et minimum av presisjon at pølsefingre på 7-tommers skjerm blir for vanskelig. Får håpe de gjør mine ord til skamme i neste versjon!
Du kan forresten laste ned hele det omtalte nummeret av tangenten her: http://www.caspar.no/tangenten/2010/t-2010-2.pdf . Der kan du lese Anders Øverbyes presentasjon av TI-nspire.

Men dette ga meg jo en liten piff til å se hva mer Google Scholar kunne avsløre. Høydepunktet er så langt å bli referert til i en artikkel på Springer forlag! :) Når jeg ser hvor gøy dette var, så må det enten skyldes at jeg publiserer for lite eller publiserer for dårlig...

Valentinerdagen 14

Desmos fortsetter å lage søte, interaktive matematikk-hjerter til allhjertersdag! Se bare her: http://mathogram.desmos.com/

Find the number

Denne appen likner ikke noe annet jeg har sett. Den er langt fra omfattende og ganske minimalistisk, men likevel er det litt gøy at noen lager et matematikkspill på en original måte. Dette er kanskje ikke et matematikkspill, snarere ett "tall-spill". Man skal verken regne eller resonnere, bare kjenne igjen former omtrent som i et "Hvor er Willy?"-spill.

Man blir presentert for et tall, og skal ganske enkelt trykke på det samme tallet når en finner det igjen i en haug med andre tall. På bildet til høyre er det 61 man skal finne. Det som er stressende er at man bare har noen få sekunder på seg til å finne det. For hvert brett blir det litt flere tall å holde styr på.

Litt morsomt å lese beskrivelsen av dette spillet på Google Play:

Spill for gjennomtenkte folk som tror fort! Hvis du anser deg selv som sådan - velkommen.Spillet krever maksimal oppmerksomhet og hastighet beslutning!
Du må finne på feltet ett tall og gjøre det veldig raskt. Med hvert nivå antall elementer øker - nødt til å prøve, for å vise de beste resultatene!
Sammenlign resultatet med andre i den globale registrerte resultater!

Last ned spillet gratis på https://play.google.com/store/apps/details?id=com.anprom.findnums.

Noen på engelsk

Jeg har prøvd å samle stort sett norske bøker i disse oppramsingene mine, men følte for å ta med noen på engelsk også :) 

Gonick, L. (2012). The Cartoon Guide to Calculus (1st ed.). New York: Harpercollins. Kan kjøpes på http://www.amazon.com/The-Cartoon-Guide-Calculus-Guides/dp/0061689092

Larry Gonick (http://www.larrygonick.com/ ) har laget tegneserier av en hel rekke fag og temaer. Blant annet fysikk, statistikk og verdenshistorie. Du finner de på Amazon eller liknende. 
Denne boka om Calculus tar for seg funksjonsbegreoet, derivasjon og integrasjon. Ei ganske tjukk bok for å behandle disse temaene, men gjort på en ganske original måte. Det jeg liker spesielt godt er at dette er et av ganske få steder hvor man treffer parallell-akse-framstillingen for funksjoner, som jeg har blitt ganske ivrig på å bruke i mitt forskningsprosjekt!
Sjekk også hjemmesida hans på lenka over for å hente feilrettinger og oppgaveløsninger til Calculus-boka.

Gonick, L., & Smith, W. (1993). The Cartoon Guide to Statistics (1. ed.). New York: Harper Perennial. Kan kjøpes på http://www.amazon.com/Cartoon-Guide-Statistics-Larry-Gonick/dp/0062731025/ref=pd_bxgy_b_img_z

I samme serie som over, men om statistikk og sannsynlighet. Deler av disse bøkene er veldig pedagogiske, mens andre deler blir presentert omtrent som i vanlige lærebøker. Hele tida er det riktignok morsomme tegninger i Gonicks umiskjennelige stil.

Azad, K., (2013) Math, Better Explained. Kan kjøpes på Amazon. 

Kalid Azad har en glitrende blog på http://betterexplained.com/. Han går dypt inn i matematiske begreper eller setninger som han synes er vanskelig, med ønske om å komme beriket ut på andre siden... Når han støter på ting han ikke forstår i matematikk gjør han ikke som folk flest (gir opp), men går grundig til verks, finner ut om historikken og framveksten av et begrep, bruken og nytten av det, hvordan man kan visualisere det, osv. Fascinerende lesning, kanskje ikke rigid nok til å fenge matematikere, men lærerikt for den som ønsker å forstå! Les mer om boka på bloggen!

Biografier - norske matematikere

Det fins ikke så mange biografier på norsk om matematikere, og heller ikke så mange biografier OM norske matematikere, men her er noen.

Stubhaug, A. (2004). Et foranskutt lyn. Niels Henrik Abel og hans tid. Oslo: Aschehoug. Hentet fra http://www.bokkilden.no/SamboWeb/produkt.do?rom=MP&tittel=Et%20foranskutt%20lyn&isbn=9788203229701&ept=2&pid=300300

Denne boka har nok blitt stående som "referansebiografien" her til lands. Niels Henrik Abel er en av de største matematikerene verden har sett, men han døde tragisk nok pur ung, like før han fikk jobb med høy inntakt - som kanskje kunne ha avhjulpet situasjonen hans. Jeg har hørt at Abel er den matematikeren som har flest matematiske begrep knyttet til seg. F.eks. abelsk gruppe, abelsk algebra m.m. Det har blitt skrevet en annen Abel-biografi, av Øystein Ore, men den har jeg ikke fått lest.

Stubhaug, A. (2000). Det var mine tankers djervhet. Matematikeren Sophus Lie. (Første utgave.). 2000: Aschehoug. http://bokelskere.no/bok/det-var-mine-tankers-djervhet-matematikeren-sophus-lie/178224/

Det er Stubhaug som har skrevet denne biografien også, om Sophus Lie. En røslig kar som er mest kjent for Lie-grupper (uten at jeg noen gang kom så langt at jeg studerte slike...)

Stubhaug, A. (2004). Skjulte kodar. Niels Henrik Abel - Ein biografi (1. utgave.). Otta: Det norske samlaget. Hentet fra www.samlaget.no

Også denne har Stubhaug skrevet, og dette er en forkortet versjon av mursteinen Et foranskutt lyn.

Jeg kjenner iallfall ikke til andre biografier på norsk om norske matematikere, men på nettet finner man mange andre kortere biografier om de som er litt mindre kjente enn Lie og Abel. For eksempel er det ei fin liste her: http://home.uia.no/aasvaldl/norskem.html. Av spesiell interesse her er muligens Holmboe, læreren til Niels Henrik Abel. Det er litt sånn som når norske langrennsløpere hele tiden blir spurt om hvordan det gikk med Northug - selv om Holmboe var læreren til Abel er det Abel som blir stående igjen som vår mann. Men vi har iallfall fått opprettet en hederspris, Holmboeprisen, som går til en matematikklærer i Norge hvert år.