Eksamen i spillteori

Deler et innlegg av Peter Nonacs i dag. LES dette og humre litt over opplegget! (via Academic Dave på Twitter)

http://blogs.kcrw.com/whichwayla/2013/04/cheating-to-learn-how-a-ucla-professor-gamed-a-game-theory-midterm#.UXlYXqNaYds.twitter

Da er rådyra gode

La oss si du har jobbet som (matematikk?-)lærer i noen år nå. Hvilke gode råd ville du ha hatt nytte av da du begynte i jobben din? Hva ville du sagt til deg selv?

Alt var mye bedre under krigen

Ja, var det egentlig så mye bedre før. Jeg blogget tidligere om at jeg ønsker meg flere, mere, bedre, andre programmer om (natur-)vitenskap for barn på TV. Å lete opp ting på nettet til dem er ikke det samme. Det er når langviseren står rett opp og lilleviseren står rett ned at nasjonen skal samles rundt TV-apparatet for å ta del i det felles underholdnings- og danningstilbudet statskanalen har laget til våre barn for lisenspengene våre.
Men var det bedre før? Jeg prøvde meg på en nostalgisk trip tilbake til barndommen for å se hva vi kunne lære på TV da...

Det første jeg kom på var Magnus. Magasin for natur, universet, spørsmål og svar. Her husker jeg Harald Mæhle som programleder, men Sverre M. Fjeldstad var visstnok også en viktig bidragsyter.


Også har vi de fantastiske Fysikk på roterommet-karene Otto Øgrim og Helmut Ormestad, fysikere ved universitetet i Oslo. Vi viste noen slike videoer til elever på mellomtrinnet her om dagen og en elev kommenterte at det hele tiden var en som var dum og en som var smart. Og det var litt av poenget. Helmut stilte de dumme og gode spørsmålene mens Otto svarte. I NRK sin skattekiste over gamle klipp finner du mange (kanskje alle?) av videoene fra roterom-fysikken.

Litt mindre stas, men likefullt lærerikt, husker jeg at Lekestue var. Serien var sendt fra 1967 til 1980 og gikk i reprise litt senere på åttitallet. Programlederne jeg husker fra min tid var Vibeke Sæther (hun var ikke akkurat favoritten) og Geir Børresen. Det var ofte innslag fra f.eks. "slik lages det og det produktet på den og den fabrikken", der man fulgte produktene gjennom hele tilvirkningsfasen på en fabrikk. Det var også fokus på å lære former og klokka.

Teodor og sjonkel Rolf var to andre karer som brukte samme metode som fysikerne på roterommet. Teodor syklet seg rett inn i et sykkelkræsj og sjonkel Rolf tok vare på han. Teodor stilte spørsmål om alt mulig rart og Rolf svarte så godt han kunne og viste pedagogiske filmer.

Tre-fire-fem var en barne-TV serie som gikk i evigheter, så vidt jeg husker det. Her var iallfall Halvdan Sivertsen programleder en stund, og kanskje også Vibeke Sæther. Labbetuss er fortsatt velkjent, skulle man tro, og Smith og Smule, to hanskedukker med uklar diksjon, hadde som regel et eller annet tøysete innslag. Geir Børretsen definerte vel "store-hårete-ulldyr-rollen" sin her, og endte opp som Max Mekker etterpå.


Trikset med masete dyr som skulle få barn til å bli nysgjerrige og de voksne til å gi svar fortsatte i Gullars-serien. Gullars er en merkelig, irriterende gul fugl med ekstrem bergensdialekt og stakkars Marianne har ikke gjort noe annet galt enn å bo i et hus der Gullars kræsjer inn gjennom et vindu. Etter det får hun ikke gjort stort annet enn å svare på spørsmål (mon tro hva arbeidsgiveren hennes mente om dette?)

Et veldig sterkt TV-minne dukker imidlertid opp når jeg tenker på Det var en gang et menneske. Denne serien med en av de mest fantastiske introsekvensene du noengang har sett tok for seg jorda og menneskens historie fra the Big Bang og til moderne tider. Serien var lagd som et samarbeid mellom nesten rubbel og bit av europeiske TV-selskaper og var veldig informativ og spennende. Den litt tøysete handlingen som fulgte de samme karakterene gjennom historien var kjærkomment innslag for de minste og det var mye historie å lære her. Serien har fått mye kritikk i etterkant, både for holdninger og faktiske feil, men er fortsatt i salg og fins på DVD i mange butikker. Det kom også oppfølgere, surrealistiske Det var en gang LIVET, dystopiske Det var en gang VERDENSROMMET og Det var en gang AMERIKA.



Det er sikkert mange jeg har glemt. Kanskje var vi ikke så verst stilt med pedagogisk underholdning på sytti- og åttitallet? Hvilke andre serier husker du?

Film: Einstein and Eddington

Andy Serkis (Wikipedia)

Eddington til Sir Oliver Lodge: Is your mind open?

For en flott film! Jeg er svak for filmer med vitenskapelig innhold, enten de er useriøse, som Young Einstein, seriøse som Creation eller filosofiske, som Contact. Einstein and Eddington er en film fra 2008, og en av mange gledelige ting her er å se igjen Andy Serkis i rollen som Einstein. Han har jo nesten aldri vist ansiktet sitt på skjermen, ettersom hans største roller er Gollum i Ringenes Herre/Hobbiten, Captain Haddock i The adventures of Tin Tin, King Kong i ...King Kong og Caesar i Rise of the planet of the apes.

Albert Einstein (wikipedia)

Uansett, her er han i en rolle der han spiller nok en velkjent karakter med "spesielt" utseende, Albert Einstein. Filmen handler egentlig mest om Arthur Eddington, som jobber ved Cambridge. Eddington spilles av David Tennant, nå mest kjent for Doctor Who. Han er den beste innen målevitenskap i England og da Einstein dukker opp med sine banebrytende teorier om hvordan lys formes av tyngdekraft og rommet har krumning, så er han en av de få som tviler på Einsteins mange kritikere og motstandere. Og han er også en av de få som er dyktig nok til å kunne utføre eksperimentene som beviser eller motbeviser Einsteins teorier om tyngdekraft og tid. Dette er ikke bare litt problematisk. Eddington får problemer med sin egen tro oppi det hele og de siste delene av sitt liv jobbet han intenst med å forene sine vitenskapelige teorier med sitt kristne verdensbilde. Disse teoriene er omtrent glemt nå, og er stort sett oversett. Et annet problem er at britene er skeptiske til det meste som skjer på tysk side, med krigen og alt det der. Skal man prøve å bevise teoriene til en tysker? Hadde det ikke vært bedre om tyskeren Einstein tok feil, og Newton fortsatt var enerådende i fysikken?

Arthur Eddington (wikipedia)

Det vitenskapelige akademi portretteres for øvrig helt fantastisk og det er noe som er så deilig med å høre britisk på denne måten! Pompøse vitenskapsmenn som har hatt en ekstremt hyggelig tilværelse helt til krigen preger Europa og Einstein rokker ved grunnvollene i deres virkelighetsoppfatning. Finfint!
Gode karakterer finner vi også både i Jim Broadbent (kjent som Slughorn i Harry Potter!) sin tolkning av Sir Oliver Lodge og Donald Sumpter (Game of Thrones) som Max Planck.

Denne filmen er en BBC-produksjon og er en TV-film som aldri gikk på kino meg bekjent, men anbefales likefullt. Tviler på om den har gått på norsk TV heller. Du kan skaffe den på f.eks. play.com for en ganske rimelig penge.
Les mer om Einstein og Eddingen hos imdb: http://www.imdb.com/title/tt0995036/

Max Planck: May I ask you a very serious question? What if God were to say you were mistaken? If he said "Stop. Newton is right"?Albert Einstein: Then I would thank God for his point of view, and we would agree to differ, and I would be left feeling very sorry for God.

Let them have cake

Liten hyllest til Motorpsycho i tittelen der (for hun dronninga kunne vel aldri ha vært så teit at hun faktisk sa dette?).  Og denne gang er det barna som burde få kake. Eller en tilsvarende velsmakende måte å lære noe på. Det er minst like bra som kake.
Etter å ha vært på ganske så mange skolebesøk de siste årene, enten for å se samarbeidende lærere jobbe eller mine egne studenter - så er det både underlig og artig å se hvor engasjerte elevene blir i relativt vanskelige temaer, når de presenteres med multimedia, video, interaktivitet osv. Vi lærere har en tendens til å tro at det er det vi har å si som er det viktigste, men slå på en video om eksplosjon av en supernova og femte klasse er solgt.

Bilde fra Flickr Creative Commons

Vel, jeg overdriver litt, det er nok ikke slik at man kan lage underholdende multimedia av nær sagt hva som helst slags tema. ("...og i rollen som andregradsfunksjonen møter vi Are Sende Osen...") Kanskje er de videoene og oppleggene som skolene bruker prisgitt at de omhandler spennende tematikk. OG, og dette er viktig - vi vet kanskje ikke engang så altfor mye om hva ungene faktisk lærer av å se på videoer o.l., selv om det engasjerer (les et godt innlegg her: http://community.practutor.com/discussion-boards/337-what-do-kids-really-learn-from-education-tech#.UXToNqItQ1E ).
MEN, det jeg synes er litt dumt er at den boksen som norske barn tilbringer mye tid foran, altså TV'n, ikke skal ha flere og bedre tilbud om læring, vitenskap, matematikk, språk, historie, osv osv enn den har. Ungene har en stund på søndag, der Selda har deres fulle oppmerksomhet i Newton. En halv time. Ellers i uka er det smått, men Kråkeklubben og Tellekorpset/lesekorpset har dukket opp med (u)jevne mellomrom. Tenk om litt, bare litt, mer av de(n) 1-2 timen(e) ungene sitter med barne-TV daglig kunne blitt utnyttet på liknende måte? Det er jo ikke synd på oss voksne, vi har Discovery Channel, History Channel, vi har(/hadde) Jo Røislien i Siffer Harald Eia i Brille, Netflix-serier som How the universe works og andre programmer for hygge og læring. Vi har nettstedene til NRK og andre aktører der det er massevis å lære. Kunne ikke ungene få LITT mer? Det NRK leverer har høy kvalitet over hele linja (andre norske kanaler, som TV2 og TVNorge ser ikke ut til å bry seg om det oppbyggelige, snarere tvert i mot), kan dere ikke lage en språkhalvtime på tirsdager og en matematikkhalvtime på torsdager? Eller noe sånt. Jeg er sikker på det vil dukke opp mer enn nok ideer og at det blir mer enn nok populært til å kunne fortjene sin sendeflate.

EDIT: Nettopp kom MK-X på banen! Det er fine saker :)
Og Siffer, ser du her. Er nett-TV redningen for oss som synes ungene fortjener litt vitenskap? Nok et eksempel fra NRK Nett-TV her, om fraktaler.

EDIT 2: Selda har forlatt Newton, men kom sterkt tilbake i Barn ingen adgang!

Epler og apper

Jeg har et ambivalent forhold til epler, og det ser det ut til at NRK også har: http://nrkbeta.no/2013/02/22/kundebehandling-ikke-apples-sterkeste-side/

Problemet er egentlig ganske enkelt, og - jeg må understreke - det kan godt hende dette er noe jeg burde ha visst om fra før.

(Bilde fra apple.wikia)

Jeg har en iPod Touch som jeg donerte til døtrene. Den er altså litt tilårskommen, en slags årgansiPod. Jeg hadde installert en anseelig mengde apper både gratis og kjøpt, og de er nøye screenet for å være barnevennlige, bilvennlige og lærerike. Det var snakk om over femti forskjellige i årenes løp. Så kom det beskjed om at jeg burde oppgradere operativsystemet på iPoden,  iOS. Det gjorde jeg, og uvisst av hvilken grunn var det bare få "apper" som kom tilbake når jeg prøvde å hente ut backupen jeg laget underveis.

Oh well, jeg tenkte at jeg får begynne å legge inn applikasjonenene til Mari og Emmeli på nytt. Men det viser seg at kun fire (4) av de ca. 60 appene jeg hadde lagt inn, hadde versjoner kompatibel med min iPod. Dette til tross for at de hadde virket før. Det vil si, det gikk ikke an å finne gamlere versjoner av dem slik at de fortsatt var kompatible med ungenes iPod. Den var redusert fra en super lære- og lekemaskin til brevvekt på under en time, med Apples velsignelse. Det kan da ikke være meningen at det skal virke slik? (Selvsagt er det god butikk for Apple at man må kjøpe nye duppeditter for å holde tritt med nye OS'er, men råttent er det).

Så spørsmålet mitt er:
Kan man reversere denne prosessen på et vis?
Altså finne og installere gamle versjoner av apper man har kjøpt, slik at de fortsatt kan lastes inn? Eller på en eller annen måte få de appene som virket dagen før til å virke på iPoden etter "oppdateringen"? Fins det noe register hos Apple over apper som har vært innlagt på den og den enheten? (Jeg er overbevist om at det går an, og at det fins en enkel måte å gjøre det på, men hvordan?!)