Mattekjærlighet

Ikke at jeg er så glad i ordet "matte", faget vårt heter da vitterlig matematikk, men nå valgte jeg også i fordums tid "mattegreier" som URL på denne bloggen før jeg egentlig fikk summet meg etter å ha oppdaget bloggingens univers.

Tittelen på posten refererer til et av innleggene i debatten om matematikklærerstudenters begredelige resultater på testing. Testing i seg selv er problematisk nok, og jeg anbefaler at folk leser boka "Kunnskapsbløffen" av Magnus Engen Marsdal som en passende motvekt til testehegemoniet vi holder på å installere her til lands. Eller se til USA og se på reaksjonene som begynner å spre seg der, f.eks. manifestert som filmen The race to nowhere. Som vanlig når resultater uteblir letes det etter syndebukker, og det skrives kronikker annenhver dag og debattinnleggene florerer i kommentarfeltene på nettavisene. Gode kolleger Ole, Anita og Geir hadde for eksempel en fin kronikk der de tar for seg problemet med at mange tror matematikk er en serie fakta og regler som skal pugges og huskes. Videre skriver Eva Grinde  om mattekjærlighet på http://www.dn.no/forsiden/kommentarer/article2501918.ece . I det sistnevnte innlegget skrives det om politikerne som kommer med sine altfor hastige løsninger på problemer som det jammen ikke er lett å forstå. Forskere har jobbet med å forstå hva matematikk er, hvordan det bør læres, hvordan det kan forstås, hvordan det kan brukes osv - i mange, mange år. Men med en gang foreldre eller politikere bekymrer seg over resultater går det ikke mange dagene før noen har kommet med en fiks ferdig løsning.

- Økning av timetallet i matematikk (slik at vi kan gjøre mer av det som har gitt dårlige resultater så langt. Hvordan kan noen tro at dette skal virke? Hvordan kan man tro det er MER som trengs og ikke noe ANNET?)
- Intensivkurs i starten av studiene (slik at man på noen få uker kan lære det som tolv års skolegang har sviktet med? Dette har vært prøvd år ut og år inn ved mange institusjoner, men klarer noen å spa opp resultater om at det gir den ønskede effekt? Er det ikke en total latterliggjøring av den skolen vi faktisk har, og hvem er disse superlærerne som på noen uker skal tette årevis av hull fra skolegangen?)

Jeg har iallfall liten tro på slike løsninger, og det virker som svært få egentlig tror disse tiltakene vil utgjøre noen forskjell. I beste fall kan en lure de lærende til å tro at det hjelper (eller er det i verste fall? Jeg er ikke sikker.)

Eva Grinde skriver om at et annet tiltak er å gjøre matematikken mer relevant for lærerstudenter, men at dette også er et lite gjennomtenkt tiltak, for:

Er ikke forsøk på sukring av mattefaget en viktig årsak til at vi sliter med så lave nivåer, rett og slett fordi matte krever repetitiv innsats til det kjedsommelige og evne til å stå på for å lære noe, selv om det ikke gir øyeblikkelig belønning eller mening?

Og her ser vi noe av det som gjør en slik debatt så vanskelig. Jeg er helt enig i at "sukring" av faget med å gjøre det relevant er fullstendig feil medisin. Men det er ikke fordi at matematikk er repetitiv innsats til det kjedsommelige!
Øystein Djupedal nevnte en gang en undervisning han syntes var så bra fordi elevene tegnet sirkler i snøen i stedet for papir. Skulle for eksempel det være relevant? Jeg utfordrer hvem som helst til å finne realistiske, hverdagsrelevante bruksområder for cosinussetningen eller formelen for løsning av andregradslikninger. Eller ta noe så enkelt som formel for areal av trapes. Hvor ofte har du brukt den? Når brukte du sist likningssystemer med to ukjente? Eller delte to desimaltall på hverandre for hånd? Jeg mener vi gjør ungene en bjørnetjeneste om vi sier at matematikk skal læres fordi det er nyttig. Kanskje er det til og med blank løgn. Det må vi slutte med! Som Helmer Aslaksen sier i Eva Grindes kommentar:

Kjærlighet fungerer bare når den gis uten forbehold. Matematikk må elskes for hva det er, ikke forsøkes omskapt til noe som primært er underholdende, eller først og fremst er nyttig i hverdagen.

Amen to that!

(EDIT: Kunnskapsbløffen er nå på mammutsalg og vel verdt prislappen på 99 kroner.)

EDIT 2: Aldrende diskusjon mellom Matematiker Lindstrøm og Anti-matematiker (?) Befring. Fra bladet Forskning (1999)