Juletid og IKT-tid...

Bilde fra Thinkgeek.com

Å feire jul betyr for mange å være sammen med familie, gjerne storfamilien man kanskje ikke er sammen med resten av året. For min del har jul vanligvis vært å være hos foreldre, med søsken og deres barn. En tradisjon like sikker som Tre nøtter til Askepott er at det kommer spørsmål om å "fikse data'n". Nå er ikke det å fikse data'n det artigste som fins, men samtidig er jo dette noe vi akademikere omsider kan brukes til... T-skjorta fra thinkgeek.com, avbildet til høyre, er morsom, men til jula kan man skifte til noe mer ydmykt ;)

Ofte er det heller ikke så lett å fikse det som måtte være galt, er det en kræsja harddisk eller et lydkort som er gåent så kan man streve lenge for å finne feilen/driverne/slitasjen/hvadetnåmåttevære. Så for min del har det å fikse data'n stort sett bestått i å installere java, kjøre diskopprydding, oppdatere antivirus og liknende.

Interessen for slikt vedlikehold må vel sies å være på et minimum av mange datamaskineiere, så pedagogen i meg har måtte bite i det sure eplet og innsett at man ikke kan tvinge folk til å interessere seg for windows update. Derfor har jeg funnet fram til et par løsninger jeg selv synes er gode, gratis og lette for å kunne yte hjelp på pc'n både når jeg er hjemme og når jula er over.

Jeg pleier som regel å installere CCleaner (tidligere crapcleaner), slik at det skal være lett å kjøre en middels grundig rens av pc'n. Denne tømmer søppelkurven, fjerner tmp-filer, loggfiler og midlertidig data man ikke har bruk for. Har brukt denne i fire-fem år selv, og har aldri savnet noe som blir fjernet. Den kan også rense i registret og rense en god del programmer som nettlesere og annet.
I tillegg har jeg en del ganger lagt inn renseprogrammene Ad-Aware og Search & Destroy. De sletter spionprogrammer, trojanere og slikt som antivirusprogrammene som regel ikke får med seg. Revo Uninstaller er et annet kjekt program som fjerner mye mer av programmene du avinstallerer, enn det windows sin avinstalleringsprosedyre gjør.

Antivirus er forsåvidt en greie i seg selv. Favoritten var lenge Nod32, men jeg har også vært innom AVG og Avast. Nå har jeg imidlertid gjort det enkelt ved å bruke Microsoft Essentials til dette.

Når man så har kommet hjem fra ferien og må til pers, har jeg spesielt to programmer jeg bruker til dette.
Først og fremst går jeg til ninite.com og lager en skreddersydd installeringsfil til brukeren. Det er kjempelett å krysse av for de programmene vedkommende har, og man kan velge air, java, shockwave, browsere og andre programmer og runtimes. Du får så en liten fil du kan laste ned. Når du kjører denne fila henter den siste versjon av alle programmene du har valgt. Den legger inn alt uten spyware toolbars osv, og du trenger ikke å klikke Neste eller Ja en eneste gang. Perfekt for første gangs installasjon av programmer, men også til oppdatering, siden den kun henter nyere versjoner av programmene. Slik skal det gjøres! Legg fila på skrivebordet til brukeren og instruer vedkommende til å kjøre den en gang i måneden :)

Noen ganger kan det også være greit å fjernstyre maskinen til den du skal hjelpe. Her fins det mange muligheter som LogMeIn og TeamViewer - mange også med iPad-integrasjon. Den jeg har falt for er Crossloop Connect. Veldig enkelt å bruke: Legg inn programet på begges datamaskin, og når det kjøres får du en kode dere kan gi over mail eller telefon, og som kobler maskinene sammen. Du får da opp skjermbildet til din stakkars slektning på din egen skjerm og kan undersøke det du vil uten å vedkommende i andre enden må lese opp tredve feilmeldinger. Bittelitt lagging er det over Internett, men det er ingen problemer å legge inn java til bestemor på denne måten.

Så nå tusler jeg inn i 2012 og håper at jeg får datamaskinene til familien i bedre stand med mindre innsats :)

Godt nytt år!

Matematikkrigene

Some things never change...

Det er alltid motstand mellom en som vil noe nytt og en som ikke vil det. Dette gjelder vel forsåvidt uavhengig av kontekst. Innføringen av it's learning på vår arbeidsplass friskt i minne kan illustrere dette for meg...
I matematikkfaget har det også eksistert slike små slag mellom de som ønsker nytt velkommen, og de som ønsker det hive det på elva. Dette er ikke noe nytt. Da algoritmene ble innført (kreditt til al-Khwarizmi for den) i middelalderen var det politisk spenning mellom de som ønsket å omfavne de nye regnemåtene og de som ønsket å holde seg til abacusen. Jeg regner med den samme spenningen eksisterte mellom de som ønsket å holde fast på romertallene eller ønsket å bruke de arabiske tallene som Fibonacci innførte i Europa.
I senere tid har vi hatt de samme slagene hver gang ny teknologi blir løftet fram for å bli inkludert i den norske skolen. Kalkulatoren på syttitallet; Grafisk lommeregner på nittitallet, datamaskiner på 00-tallet (hvordan skrives "00-tallet" med ord?) og muligens SMARTboard nå for tida. Tilsvarende "krigføring" finner vi mellom de som er tilhenger kontra mostander av Khan Academy. Se f.eks. her.
Situasjonen med algoritmene har vi forsåvidt fortsatt, det er nesten som et ekko fra middelalderen. Men i stedet for at striden står mellom abacus eller effektiv regning for hånd er det nå de samme algoritmene som har didaktisk slagside mot elevenes egne strategier og tallforståelse. Constance Kamii har gjort en del forskning på dette siden åttitallet, og hennes konklusjon er iallfall klar: Algoritmene hindrer mer utvikling enn de skaper. Les mer om dette i artikkelen The harmful effects of "carrying" and "borrowing" (2009). 

NTNU gjennomførte for mange år siden et nedslående studium der de undersøkte hvor mange av studentene som faktisk behersker algoritmene ved starten av studiet - ganske kort tid etter avsluttet videregående opplæring (håper noen kunne skaffe en referanse på dette materialet!) . Lærerstudenter som tar sitt første matematikkfag her på høgskolen kommenterer også ofte (svært ofte!) at de bare delvis husker algoritmen, mens de igjennom jobbingen med matematikkfaget får oppleve hvorfor det hadde liten hensikt å drille disse algoritmene når de "sitter" såpass dårlig som de gjør. (Hvordan var det nå med divisjonsalgoritmen igjen... hvorfor begynner vi fra venstre der mens vi begynner fra høyre på de andre? Og hvorfor må vi både dele, gange og trekke fra inni den ene algoritmen? Og hvorfor trekker vi ned en null?)

Algoritmene nevnes ikke i Kunnskapsløftet, det er altså ikke noe vi skal eksamineres i, eller MÅ jobbe med. En annen sak er at det å jobbe med elevenes egne algoritmer og strategier for så å skulle kunne begrunne hvorfor standardalgoritmene er som de er, vil være veldig fruktbart for utviklinga av forståelsen.
Jeg tror noe av grunnen til at disse algoritmene er såpass debatterte er for det første at foreldrene til dagens elever lærte dette som stort sett sin eneste måtte å regne ut ting på, og det kan da ikke være så annerledes for barna deres at de skal regne på en helt annen måte? Mange lærere hevder også at algoritmene må stå sentralt siden de (noen ganger, men ikke alltid) er en effektiv måte å finne svar på regnestykker på, de gangene en ikke har kalkulator tilgjengelig.

Les for øvrig mer om divisjonsalgoritmen i Nils Johan Kjøsnes' flotte artikkel Divisjonsalgoritmen - gudeskapt eller skapt av mennesker?

Skitchdork

Kanskje ikke så mye med matematikk å gjøre, men hvis du har uvanlig dårlig humor tror jeg nok dette er noe for deg :) 43 sider med noe av det mest meningsløse du kan tenke deg!

Slik lever dei der...

Ikke et vondt ord om svenskene, bortsett fra at godt kunne ofret EM-plassen sin til oss. Men uansett, de har funnet ut at matematikkopplæringen ikke fungerer. Rettere sagt, Claes Johnson mener at man bør starte med IKT-støttet matematikkundervisning allerede i førsteklassen. Les mer her:

http://www.nyteknik.se/asikter/debatt/article3363704.ece

Vatten under broarna

Det vil si at det har gått såpass mange år at jeg tør legge ut denne, som jeg har spart på:

----
Følgende melding befant seg på it's:learning i klasse XX:
"Kom og hent artikkelpensum, det er relevant for eksamen".

Se så for dere en ikke navngitt høgskolelektor og en student i dialog:

S: Jeg lurte på hva som er pensum jeg
H: Du finner det nok på pensumlista til biblioteket og der det står "pensum" i matematikkmappa på it's:learning.
S: It's:Learning? Står det noe der?
H: Ja, stort sett alle beskjedene dere får...
S: Men hvilke bøker må vi kjøpe av de på pensumlista da? Hva er pensum?
H: De som står på pensum er pensum... Jeg beklager hvis det er forvirrende dette.
S: Men artiklene da, er de pensum?
H: Ja, de står på pensumlista...
S: Jeg tok disse som lå uti gangen her jeg. Det er disse, sant?
H: Ja, stemmer det, hvor fant du de?
S: De lå i hylla ut i gangen.
H: Men stod det ikke noe navn på dem?
S: Nei, jeg tror ikke det. Eller jo, det stod Maria, men jeg tok av lappen jeg.
H: Men det slo deg ikke at det kanskje var Maria sin?
S: Nei, hvem er det?
H: Hun går i klassen din...
S: Jaja, jeg skal skrive en ny lapp. Men fins det gamle eksamensoppgaver? Hvor mange % trengs det for å stå?
H: Ja, du finner de der det står "gamle eksamensoppgaver" i matematikkmappa på it's:learning. Jeg trodde det var tydelig nok..?
S: It's:learning, er ikke det bare et sånnt chattested da?
H: Nei, alle beskjedene dere skal rette dere etter står der.
S: Men vi blir jo logga ut derfra, vi kan jo ikke logge oss på i ett sett?
H: Hvis du blir logga ut, så kan det jo hende du ikke gjør så mye der akkurat da. 
S: Hmf, tåpelig system, spør du meg...
H: Ja, vi får spørre deg neste år, så blir det vel ordning :-)

(Siste setning sa jeg ikke, altså, jeg bare tenkte det stille. I samme øyeblikk kommer enda en student inn og har funnet enda en bunke artikler som det stod et annet navn på. Jeg ba henne sette på lappen igjen, men fikk til svar at hun ikke kunne gjøre det, for hun hadde kasta lappen...)

Kastet bort lesinga II

Skrev tidligere om de som kastet bort lesinga. Vel, de 1700 som fikk eksamen i går er vel heller ikke så fornøyde akkurat, men det var iallfall noen overveide utsagn fra de spurte elevene:

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/elevavisen/artikkel.php?artid=10032380

Google loves math :)

Vet ikke hvor nyttig dette er, men Google kom i dag med en hyggelig overraskelse til matematikkfolket. Nå kan du skrive inn funksjonsuttrykk i søkefeltet til Google, og grafen blir da tegnet opp for deg: http://insidesearch.blogspot.com/2011/12/showing-some-love-to-math-lovers.html Til tross for større nedslagsfelt enn eminente Wolfram Alpha, så tror jeg nok sistnevnte vil være et nyttigere verktøy i hverdagen. Men så er det jo slik at man kontinuerlig har søkefeltet til Google tilgjengelig, og da er det også hakket enklere å skrive inn et funksjonsuttrykk der oppe i firefox, enn det er å åpne ny fane, nytt nettsted, og gjøre det man skal der. Kanskje Google har en plan om at man skal kunne skrive inn hva som helst i søkefeltet og så skjer det! Gleder meg til "Make my dinner" blir implementert!

Julekalender

Litt reklame for min glimrende tidligere elev Ola sin adventskalender. Du finner den på julekalenderen.org

(Merk at det IKKE stod "tidligere glimrende"...)

Kastet bort lesinga!

(Bilde fra http://www.wishes7.com)

Her på huset (lærerutdanningen på HiST) sitter mange av oss opptatte med eksamensforberedelser. Det gjelder både ansatte og (forhåpentligvis) studentene. Det er rart hvor mye arbeid som går med til å lage en eksamen. Først skal man lage oppgaver, og det må kontrolleres at disse faktisk kan løses med de midlene man rår over ved å ha lest det oppsatte pensum. Videre bør det være slik at oppgavene ikke bør overlappe slik at man viser samme oppnådde kompetanse ved å løse flere av de. Ikke at dette er noe krav, men det blir meningsløst hvis man skulle svare med samme kunnskap på flere oppgaver. Oppgavene bør (etter min mening) ikke være så ulike andre oppgaver at de byr på store overraskelser, og de bør heller ikke være så like tidligere gitte oppgaver at man kan overføre en løsning til en ny oppgave uten noe arbeid involvert.
Så kommer det formelle, med at det skal lages sensorveiledninger, det skal utarbeides oppgaver på nynorsk og bokmål, og for å ikke stille seg selv for laglig til for hogg bør språket være både godt og ikke tvetydig i oppgavene.

VG hadde i går et artig oppslag (vel, ikke ha-ha-artig for de involverte, men likevel) om eksamensoppgavene fra BI som ble utdelt med løsningen allerede markert.  Nå kan en for det første mene hva en vil om multiple choice-eksamen. Jeg har sett mange eksempler på slike oppgaver som er like gode som "tradisjonelle" oppgaver - men det krever mye arbeid å utarbeide de. Og det at man får løsningene servert sammen med oppgavene - vel, man kan smile litt av det, men i jungelen av dokumenter man sender fra seg som vedlegg til et intetanende eksamenskontor er det fort gjort å blingse på eksamenH012v1.docx og eksamenH012v1l.docx. Et øyeblikks uoppmerksomhet og vips er feil fil på vei. De ansatte med ansvar for å avvikle eksamen og trykke oppgaver kan ikke nødvendigvis lese tankene til de som har utformet eksamen, og vi forventer vel ikke at de skal oppdage feilen der. Menneskelig svikt, som de sier i VBG-artikkelen.


En av studentene klarer imidlertid å gi meg litt frysninger, da vedkommende sier at lesingen var bortkastet. Dette da eksamen ikke blir avholdt på nytt før det har gått noen måneder. Mener denne studenten altså at alt det som blir gjort innenfor høyere utdanning kun har en varighet på noen måneder? Vi husker vel alle at det var en del prøver vi pugget til, fikk godt resultat, for så å ikke klare å reformulere noe som helst av det uka etter på. En slik aktivitet fra den verdenen vi kalte skole, og som fant sted mellom ni og tre i ukedagene, var selvfølgelig meningsløs. Hvis det man foretar seg ikke skal ha som mål å utvikle oss så er det muligens på tide å tenke litt annerledes. Jeg håper studenten med uttalelsen i VG-artikkelen ikke snakker på vegne av mange på BI.

Kunnskap er lett å bære, sa mamma og pappa bestandig. (De snikene, det var først etter at jeg fikk slått fingrene i Google, at jeg innså at dette var en oversettelse av  det latinske Ars est portanti leuis vber ea sed egenti, et ordspråk fra den danske, litt mystiske ordspråksamleren Peder Laale.)

Man burde nok omforme til Kunnskap er lett å bære, men vanskelig å putte i sekksn!

Uansett, eksamener som blir forskriftsmessig avholdt må etter hvert sensureres. Igjen er det nok vanskelig å se for seg hvor mye arbeid som ligger bak. Oppgaver skal samles inn og distribueres. Til faglærere og eksterne sensorer over det ganske land. Og DA først begynner arbeidet som for oss ansatte har en frist på tre uker i hvert fag. Nattarbeid og lange dager før det omsider blir samtaler med sensorer om mange (om ikke alle) oppgaver for at man skal være så rettferdig som mulig. Nei, det hadde nok vært enklere å rette litt annerledes. Eventuelt ta sjansen på å lage multiple choice-eksamen :)

Siffer og julekalendernøtt

Det er en oppgave som irriterer meg veldig. På den måten at den er enkel, og lett å løse, MEN hver gang jeg hører den så tenker jeg automatisk feil før jeg husker at det var DEN oppgaven igjen, og dermed skjønner jeg har dummet meg ut. Oppgaven var presentert i et av de første programmene i siffer-serien. Som vanlig i serien presenterer en først en del av de som tenker slik man logisk nok tenker ved første ørekast, og til slutt en av de som klarte å få med seg hodet til å skjønne hva som var svaret. Oppgaven dukket forleden opp igjen i en julekalender hengende på døra til toalettet her på lærerutdanninga (!). Og igjen tenkte jeg feil noen sekunder før jeg kjente igjen oppgaven...

En pose seigmenn veier 110 gram. Seigmennene veier hundre gram mer enn posen. Hvor mye veier posen når seigmennene er spist opp?

(Fritt oversatt fra svensk, og med litt annen kontekst enn i siffer).