I matematikkfaget har det også eksistert slike små slag mellom de som ønsker nytt velkommen, og de som ønsker det hive det på elva. Dette er ikke noe nytt. Da algoritmene ble innført (kreditt til al-Khwarizmi for den) i middelalderen var det politisk spenning mellom de som ønsket å omfavne de nye regnemåtene og de som ønsket å holde seg til abacusen. Jeg regner med den samme spenningen eksisterte mellom de som ønsket å holde fast på romertallene eller ønsket å bruke de arabiske tallene som Fibonacci innførte i Europa.
I senere tid har vi hatt de samme slagene hver gang ny teknologi blir løftet fram for å bli inkludert i den norske skolen. Kalkulatoren på syttitallet; Grafisk lommeregner på nittitallet, datamaskiner på 00-tallet (hvordan skrives "00-tallet" med ord?) og muligens SMARTboard nå for tida. Tilsvarende "krigføring" finner vi mellom de som er tilhenger kontra mostander av Khan Academy. Se f.eks. her.
Situasjonen med algoritmene har vi forsåvidt fortsatt, det er nesten som et ekko fra middelalderen. Men i stedet for at striden står mellom abacus eller effektiv regning for hånd er det nå de samme algoritmene som har didaktisk slagside mot elevenes egne strategier og tallforståelse. Constance Kamii har gjort en del forskning på dette siden åttitallet, og hennes konklusjon er iallfall klar: Algoritmene hindrer mer utvikling enn de skaper. Les mer om dette i artikkelen The harmful effects of "carrying" and "borrowing" (2009).
NTNU gjennomførte for mange år siden et nedslående studium der de undersøkte hvor mange av studentene som faktisk behersker algoritmene ved starten av studiet - ganske kort tid etter avsluttet videregående opplæring (håper noen kunne skaffe en referanse på dette materialet!) . Lærerstudenter som tar sitt første matematikkfag her på høgskolen kommenterer også ofte (svært ofte!) at de bare delvis husker algoritmen, mens de igjennom jobbingen med matematikkfaget får oppleve hvorfor det hadde liten hensikt å drille disse algoritmene når de "sitter" såpass dårlig som de gjør. (Hvordan var det nå med divisjonsalgoritmen igjen... hvorfor begynner vi fra venstre der mens vi begynner fra høyre på de andre? Og hvorfor må vi både dele, gange og trekke fra inni den ene algoritmen? Og hvorfor trekker vi ned en null?)
Algoritmene nevnes ikke i Kunnskapsløftet, det er altså ikke noe vi skal eksamineres i, eller MÅ jobbe med. En annen sak er at det å jobbe med elevenes egne algoritmer og strategier for så å skulle kunne begrunne hvorfor standardalgoritmene er som de er, vil være veldig fruktbart for utviklinga av forståelsen.
Jeg tror noe av grunnen til at disse algoritmene er såpass debatterte er for det første at foreldrene til dagens elever lærte dette som stort sett sin eneste måtte å regne ut ting på, og det kan da ikke være så annerledes for barna deres at de skal regne på en helt annen måte? Mange lærere hevder også at algoritmene må stå sentralt siden de (noen ganger, men ikke alltid) er en effektiv måte å finne svar på regnestykker på, de gangene en ikke har kalkulator tilgjengelig.
Les for øvrig mer om divisjonsalgoritmen i Nils Johan Kjøsnes' flotte artikkel Divisjonsalgoritmen - gudeskapt eller skapt av mennesker?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar