HiST-Kolleger som blogger

Jeg tenkte å samle sammen det jeg fant av kolleger som blogger. Jeg vet at det f.eks. på AiTEL er kultur for blogging på f.eks. ITfag, mens vi på lærerutdanningen så langt ser ut til å være mer individualister...

Harald Morten Iversen:
Harald Morten er på norskseksjonen på HiST. Jeg aner ikke hvilken språksjanger han vil definere bloggen sin som, tør jeg gjette Lingvistikk? Og grammatikk? Og dialekter? Og litt skryt om hvor flink han er til å jogge.
http://my.opera.com/Haraldmi/blog/

Per Bjørn Foros:
Per Bjørn blogget vel egentlig ikke HELT selv, siden jeg satte sammen noen av tekstene han sendte over til en blogg. Men de er god lesning uansett. Per Bjørn driftet i mange år Rørosseminaret og på et tidspunkt kom også behovet for et nettsted tilknyttet seminaret. Jeg foreslo å bruke Google Sites for å lage det selv og han ble etter hvert så durkdreven i gamet at han liksågodt tok over hele webmasterjobben (han foretrekker tittelen webherre) for Rørosseminaret og driftet dette knirkefritt, med påmelding, hotellbestillinger og det hele.
Rørosseminaret: http://www.rorosseminaret.no
Friherren: http://perbjorn.wordpress.com/

Michael Naylor:
Jeg jobbet sammen med Mike i et år på HiST da han hjalp oss med et matematikkurs. Han er til daglig ansatt på Matematikksenteret, men har ekstremt mange baller i luften samtidig (han er forsåvidt også jonglør...). På bloggen kan du lese om både faglige og private opplevelser fra livet i Norge (Mike er amerikaner. Eller er han norsk nå? :) ). Mike har verdensrekord for verdens lengste publiserte ord og advarer alle sterkt mot å kjøpe boka si, Abacabadabacaba. Av andre prosjekter kan jeg også nevne http://www.shapeways.com/designer/MikeNaylor, virksom type, dette!
Naylors in Norway: http://naylors-in-norway.blogspot.com/
Mike har også en matematikkblogg. Denne finner du på http://mike-naylor.blogspot.no/

Ola Erik Domaas:
Ola Erik jobber på RLE-seksjonen og blogger mest om akkurat det, nemlig religion, livssyn og etikk. Som ateist er det godt å ha kolleger som kan skrive åpent og inkluderende om disse temaene, til tross for våre divergerende livssyn!
Olas observasjoner: http://oladomaas.blogspot.com

Jan Frode Haugseth:
Jan Frode leder i skrivende stund et IKT-prosjekt for HiST og er ansatt på Pedagogikkseksjonen. Han blogger på http://jafro.org/

Stian Hårstad:
Fra norskseksjonen kommer også en språkpirk-blogg! Er det noe du irriterer deg over at folk skriver feil vil det nok dukke opp i Stians blogg!
http://sprakpirk.info/

Håper jeg kan føye flere kolleger til listen etter hvert! (Send meg gjerne tips, HiST-ALT'ere!)

Spill: 2048

Da var påska ødelagt. Egentlig - sånn EGENTLIG - er jeg ingen spiller, til tross for at noen poster kanskje skulle tilsi noe annet. Jeg har tidligere skrevet om en og annen app og noen spill med matematikkrelatert innhold. I litt vid forstand. Her er et nytt.
Spill som har høy avhengighetsfaktor trenger som regel ikke å promoteres noe særlig, de bare tar av og lar Internettet gjøre jobben. Det tror jeg skjer her. Jeg hadde ikke hørt om spillet før jeg så en tilfeldig tweet om det. Lastet det ned og fikk så en fornemmelse av at ALLE hadde spilt det eller spiller det. Vel, slik er det kanskje med mange ting. Du har kanskje vært utenlands på et nytt sted, og når du kommer tilbake virker det som om du kan lese om dette stedet overalt. Jeg tror dette er et ganske finurlig læringsprinsipp, selv om det kanskje ikke står så mye om det i pedagogikkbøkene! I bunn og grunn tror jeg ikke at vi som lærere kan legge noe som helst av kunnskap inn i hodet på andre, MEN jobben vår er å legge til rette for at kunnskap kan utvikles, OG - og dette er det viktigste - vi må lede elevenes oppmerksomhet mot det som skal læres. Slik kan vi etterpå si at eleven har lært hvis han/hun nå raskere retter oppmerksomheten sin mot tilsvarende fenomen.

Ok, et lite sidespor det der.

Dette spillet er enkelt. Du spiller på 4 x 4 ruter og starter med to to-tall.

Her skal du så sveipe/swype brettet i en av de fire himmelretningene slik at like tall kræsjer sammen. Når du sveiper flyttes alle brikkene i retningen du sveiper, helt til de stoppes av veggen eller andre brikker. På bildet under har to toere kræsjet sammen til å bli en firer. I tillegg har de dukket opp en toer to ganger til, og nå kan jeg sveipe oppover for å få disse to til å suse sammen.

Og slik fortsetter det. For hvert sveip dukker det opp et nytt to-tall et sted. Her er jeg godt i gang og har fått en 512'er!

Klarer du å holde det gående helt til du får en 2048'er har du vunnet. Her er brettet fullt, og det er ingen like tall ved siden av hverandre. Da er nok spillet tapt, gitt. 

Spillet er gratis og finnes i mange omtrent like versjoner. Jeg lastet ned den på https://play.google.com/store/apps/details?id=com.estoty.game2048. Men du kan også prøve f.eks. https://play.google.com/store/apps/details?id=com.digiplex.game. For iOS finner du det på https://itunes.apple.com/us/app/2048/id840919914?mt=8 

Så hvordan kan dette relateres til mine ramblings om læring og oppmerksomhet? Vel, spillet leder definitivt oppmerksomheten mot dobling, selv om det i dette tilfellet ikke er dobling som skal læres. Dobling er en kraftig strategi når elevene senere skal utvikle egne måter å finne svar på regnestykker på. Slik kan vi godt kaste bort noen minutter med dette spillet, men likevel håpe vi kan sitte igjen med en endret oppmerksomhet mot dobling etterpå!

God påske!

EDIT: Klarte det endelig! (Jada, jeg er litt treig...)

Brannfakler og Dragonbox

Dragonbox (http://www.dragonboxapp.com/) er muligens det digitale spillet som har blitt mest hauset opp for bruk i matematikkundervisningen. Det har blitt markedsført ganske tungt, fått massiv oppmerksomhet i inn- og utland, og vært i utallige aviser og reportasjer.

Selve spillets gang er ikke noe nytt. Man får en situasjon, skal gjøre det samme på begge sider og finne ut hva som skjuler seg i en beholder man ikke får se inni. I Algebra för alla (Bergsten et.al, 1997) har vi en snart tjue år gammel behandling av en konkret versjon av likningsspillet. Boka er middels vanskelig å få tak i, så du kan også se litt i denne artikkelen fra NCM (tilsvarer omtrent Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen i Sverige):
http://ncm.gu.se/pdf/namnaren/0710_08_4.pdf. Det er fortsatt populært å bruke fysiske, konkrete versjoner av dette spillet uten at vi trenger digitale verktøy til dette. Og for all del, selv om jeg i farten ikke vet hvor likningsspillet kommer fra, er det nok kjent fra lenge før 1997!

Nå har Dragonbox gått sin seiersgang over verden, møtt stor begeistring og beskjeden kritikk, etter hva jeg kan se. Selv har jeg plassert meg litt sånn på ignoramus-linja, skeptisk inntil jeg ser noen grunn til at det skal funke, men også åpen for tanken om at det kan være artig å bruke det, og forhåpentligvis nyttig. Jeg har kjøpt spillet og spilt gjennom det, og også latt husets femåring frese gjennom. Hun er muligens en av unntakene, som ble lei etter de første femten brettene, men jeg ser det er eksempler i hopetall på barn som har pløyd gjennom hele spillet på kort tid og som har vært motiverte for det.

Jeg skal ikke analysere spillet, men kjapt oppsummert, du får oppgaver som i starten er simple og tilsynelatende langt unna matematikklandskapet. Sakte, men sikkert nærmer du deg matematikken ved at kompleksiteten og representasjonene endres. Av det jeg likte var at det fokuserte veldig på at det hele tiden må gjøres likt på begge sider, en fundamental tanke i likningsløsningen, selv om det også fins steder der man roter seg bort i denne tankegangen. Det jeg ikke liker så godt er prinsippet om at symboler og algoritmer som er fremmede for eleven, slik som likningsalgoritmen og algebrasymbolene i matematikken er, nå blir byttet ut med et nytt, forholdsvis meningsløst representasjonssystem og regelverk. Man kan ikke gjøre nøyaktig det samme med likninger som med Dragonbox og jeg tror mye av hypen ligger i at media har omtalt det som en erstatning av likningsundervisningen, mens det sannsynligvis ikke var ment slik.

På hjemmesidene til appen reklameres det at man kan lære Algebra Basics på få timer. Jeg kan ikke fatte og begripe at det skal gå an, og jeg må bare tenke at da har man nok en annen definisjon på læring enn det jeg tenker bør være rådende i skolen.

7.7 millioner likninger løst på kort tid. Noe av det jeg husker med gru fra barndommen er denne konkurransen der det er om å gjøre å bli først ferdig. Kappregning, som det omtales som i Geir Bottens bok Meningsfyllt matematikk

Nå har det vært en undersøkelse i Dagens Næringsliv, der læringsutbytte av Dragonbox sammenliknes med tradisjonell undervisning (http://www.dn.no/meninger/debatt/2014/04/23/Skole/dataspill-og-lringsutbytte). Det er i det hele tatt livsfarlig å skulle foreta forskning som dette, man kommer gjerne til konklusjoner det er vanskelig å backe opp. Kompleksiteten i klasseromsituasjoner gjør at sammenliknende forskning ofte er bortimot en umulighet og ofte ikke engang er ønskelig.

Ønsker du å se hvor "tråkig" man KAN lage en likningsapp, kan du kanskje heller se på denne: http://www.skolresurs.fi/matteva/algebra/ekvationsShooter.html :)


Litt.

Bergsten, C., Häggström, J., & Lindberg, L. (1997). Algebra för alla. Göteborg: Nämnaren NCM Göteborgs universitet.

Botten, G. (2003). Meningsfylt matematikk: nærhet og engasjement i læringen. Bergen: Caspar forlag.

Boktips: Tall forteller

Tall forteller er skrevet Jo Røislien og med Kathrine Frey Frøslie som medforfatter. Begge er statistikere. Jo Røislien er kanskje mest kjent for folk flest fra TV-serien (og boka) Siffer, som gikk på NRK. (Du kan se serien på nett-TV her: http://www.nrk.no/skole/programdetalj?topic=nrk:program/siffer .)

I Tall forteller går forfatterne gjennom de mange ulike måter man kan foreta undersøkelser på, som f.eks. spørreundersøkelser eller andre empiriske datainnsamlinger. De forskjellige typer undersøkelser blir kategorisert og sortert og vi kan lese om hva som kjennetegner disse. Her finner vi faguttrykk som deskriptiv statistikk med en variabel, kontinuerlige variable osv.

Boka er lagt opp nesten uten matematikk, og det kan kanskje virke rart for noen. Ikke en gang hvordan man regner ut gjennomsnitt blir vist fram for leseren, men det legges vekt på å tolke resultatene og å tolke beliggenhetsmål som gjennomsnittsmål og median og spredningsmål som bredde og varians.

Som sagt, det kan virke rart å snakke om alle disse begrepene - som egentlig har ganske lange matematiske utregninger hengende ved seg - uten å ta de med. Men det som gjør denne boka ganske original er at det hører med en app som gjør akkurat dette. Denne kan du laste ned gratis på https://play.google.com/store/apps/details?id=no.tallforteller.app. Her kan du sette opp dine egne spørreundersøkelser og få ut dataanalysene veldig lett. Boka gir eksempler på hver eneste type undersøkelse og viser hvordan du bruker appen for å samle og analysere data. Tøft.

Jeg vet ikke helt hvem denne appen egentlig passer best for. For den som skal gjøre seriøse undersøkelser blir det nok litt for light. For elever blir den kanskje utilgjengelig, dersom disse ikke har tilgang til telefoner eller nettbrett. Det er mulig P-kursene i videregående skole er midt i smørøyet her, selv om det i VGP selvsagt også hører med en del regning når man jobber med dette stoffet.

Selv om jeg kjenner til de undersøkelsestypene som gås gjennom er det fint å få veldig enkle eksempler på hver type, samt å se eksempler som sannsynligvis vil være av interesse for unger og ungdommer. Blant eksemplene kan vi finne en undersøkelse som illustrerer Bivariat analyse: to grupper med kategoriske binære data. Det høres jo ut som en munnfull, men undersøkelsen tar for seg hvordan man kan bruke appen og statistikken til å undersøke om det er VG eller Dagbladet som er den mest tabloide avisen. Selve undersøkelsen går ut på å telle over tjue forsider og notere i appen hvor mange av forsidene som inneholder ordene "du", "deg" eller "din".
Etter undersøkelsene nevnes det hvilke andre typer spørsmål du kan få svar på med samme teknikk, og i dette tilfelle kan vi bruke framgangsmåten om vi ønsker å finne ut om foreldrenes musikkinteresse påvirker om barn spiller i skolekorpset eller om speiding er like vanlig blant gutter og jenter.

Coggle

Å organisere tankene sine er ikke lett. Jeg har prøvd flere metoder for å organisere tenkningen min, og her skal jeg vise en av de jeg liker best for tida.
Jeg har ofte brukt tankekart for min egen del, og de siste årene har jeg på slutten av hvert semester gått gjennom semesterets pensum sammen med studentene og laget et tankekart sammen med dem. Det er vanskelig for meg å si hvor nyttig det er, men jeg ser at mange tar med seg teknikken videre, etterlyser en oppsummering av denne typen året etter - og sier generelt at de synes det er nyttig. Noen får også inspirasjon til å bruke det med elevene sine i praksisperiodene. Det enkleste har riktignok vært å dele ut A3-ark til studentene så de kan gå amok av kreativitet med tusjer, mens jeg selv tegner på datamaskin. Slik kan jeg lett dele med de som ikke var der, og også endre i etterkant. Og arkivere til senere år. Noen av studentene har også valgt å bruke digitale tankekart.
Jeg har prøvd programmer som MindMeister, Mind42, Xmind og Freemind. Ved HiST har vi i tillegg lisens på MindManager. Det fins også varianter for nettbrett, til og med for telefon, men jeg har ikke fått prøvd disse. Jeg ble imidlertid ganske overrasket over appellen til Coggle (coggle.it) da jeg prøvde det første gangen. Dette tankekart-programmet kjøres i nettleseren din (slik som de fleste andre nevnt over), men ser likevel litt annerledes ut.

Du har større frihet til å trekke greinene rundtomkring for å lage den layouten du selv vil. Og det er lett å fargelegge grener i de fargene du vil ha.

Klikk på ei grein og kontekstmenyen for fargevalg kommer opp. I tillegg til det layoutmessige er det et par egenskaper jeg har begynt å like spesielt godt i Coggle. For det første kan du legge in LaTeX-koder i tankekartet. Det betyr at YES! Vi kan putte inn matematikk i et tankekart!

Koden som skal settes inn er stort sett vanlig LaTeX-koder som de fleste som jobber innenfor realfagene kan være mer eller mindre kjent med. Forskjellen er at man må starte uttrykket med \\( og avslutte det med \\). Mellom der kan man skrive vanlig LaTeX. For å skrive gunstige delt på mulige, som på bildet over, skriver man \\( \frac{gunstige}{mulige} \\).

Man kan også sette inn bilder og lenker til nettsteder i tankekartet sitt. Noen ganger lenker jeg opp til artiklene fra it's learning, slik at studentene kan være pålogget der og havne direkte på de relaterte artiklene eller aktivitetene.
En annen stilig mulighet er at man kan lenke tankekart sammen. Slik kan man lage flere nivåer av tanker.

Her har jeg klikket på en grein, "emne", og fått menyen som plassert på sirkelen over. Øverst har vi et snodig tegn som sier "move branch to Coggle". Trykker vi på den så kappes hele denne greinen av og lagres som et helt nytt tankekart. Det vil da fungere slik at når du seinere trykker på greina "Emne" så lastes det nye tankekartet inn. Slik kan vi unngå at det blir altfor mye informasjon på ei side. 

Coggle kan kobles automatisk til Google Disk, slik at det er lett å dele tankekartene dine med andre, lett å ha de tilgjengelig sammen med de andre Google-greiene dine og greit å finne de igjen. 

Anbefaler deg å teste ut coggle.it