Klasse 10 B

Det har blitt ment mye om Klasse 10B, realityserien på NRK om en klasse som scorer dårlig på tester og som så får superpedagoger inn for å trylle de om til en av norges beste klasser.

Du kan se episoder her. Litt søking rundt omkring gjør at du også finner meninger om dette programmet som blogginnlegg og foruminnlegg o.l. F.eks. på http://www.utdanning.ws/templates/udf20____22252.aspx hvor man ikke er akkurat fornøyd med hvordan dette prosjektet skred fram.

Nå kjenner jeg ikke alle rammene her, jeg vet f.eks. ikke om disse lærerne fullt ut skal erstatte de som var der, eller om det er en del ting, og da kanskje tidkrevende ting, fra skolehverdagen, som de slipper å være med på. Okkesom, det første programmet i serien gjorde meg egentlig litt furten. Hva kan man egentlig oppnå med en slik serie?

For det første, det er positivt at man setter fokus på hvordan skolehverdagen er. Det er positivt for lærere som krever å bli trodd på at de jobber mye mer enn lønningsposen tilsier. Det er positivt for lærerhøgskolene, der vi får se mer til de hverdagen vår egentlig handler om; elevene våre studenter skal utdannes til å håndtere. Det er viktig for elevene, mange kan få et push til å gjøre en innsats, eller en følelse av ny start (tør jeg si blanke ark...).

De kommer selvsagt til å lykkes, hvis ikke hadde jo dette vært meningsløst. Hvis elevene derimot hadde gjort det like dårlig som før, så tyder det vel på at en gjeng høyt utdannede pedagoger ikke kan erstatte allmennlærerne som vanker i klassene fra før. Det slår vel beina unna mye av utdanningen som skjer i Norge. Hva skal vi med utdanning dersom det ikke gir resultater? Hvis elevene derimot gjør det bedre enn før, hva da?
1. Stakkars lærerene som har inngått avtale om å bli erstattet! Hva vil foreldrene til neste års tiendeklassinger si til at de samme lærerne skal ta seg av neste års tiendeklasse?
2. Som det kommer fram i artikkelen; elevene gjør det bedre, men så settes det ikke av RIKELIG med tid for å dele de gode tankene og ideene med andre lærere og foreldre? For det kommer iallfall ikke klart fram i serien så langt.
3. Hvordan vet vi at eventuelt bedre resultater skyldes nye lærere? Jeg hadde nok også gjort en bedre innsats på mange områder hvis jeg hadde et TV-team hengende over skuldra. Jeg sliter nå med å måke kubikk på kubikk med snø, men sett noen journalister og TV til å følge meg, og jeg skulle spadd snø til den store gullmedalje. Og hvor mye av elevenes motivasjon og innsats skyldes at det nærmere seg videregående opplæring? Her hadde det vært interessant å sammenlikne med andre tiendeklasser ved skolen.

Vi har nå sett flere serier som mer eller mindre realistisk skal gi et nærbilde av norsk skole. Mest kjent ble serien Blanke ark, der man kunne se hva man fikk til bare man hadde uendelig tid til hver elev. I den andre serien, lærerne, fikk vi kanskje et mer realistisk innblikk i hvordan hverdagen til lærere er. Ære være den nyutdannede læreren som gikk med på å la et TV-team følge sine første spede skritt i nytt yrke!

Dagens sitat

It is not knowledge but the act of learning, not possession but the act of getting there, which grants the greatest enjoyment

(Karl Gauss)

Mine 4 første matematikkspill

Spill er gøy! Vel, kanskje ikke alltid. Traumatiske minner om forsmedelige og/eller ydmykende tap i fotball eller Millionær kan fort ødelegge gleden. En spesielt forsmedelig fotballkamp der bortelaget glemte både drakter og sko, men likevel slo oss, dukker opp i bakspeilet her... Men for det meste er det artig. I matematikkundervisningen er spill en så hyppig benyttet metodikk at matematikkspill må sies å kunne være en egen sjanger.

De fleste spill inneholder en del matematikk, det være seg handling med penger (Monopol), summering (yatzy), telling (nesten alle spill med terning!), sannsynlighetsregning (poker), gjenkjennelse og sortering av objekter (memo), logikk og resonnering (mastermind) og mange, mange flere. I tillegg kommer de spillene som handler om matematikk, slik som Matte-mix som rett og slett går ut på å få til regnestykker i de fire regneartene raskest mulig. Andre spill har blitt "mattespill" uten at det kanskje var tanken, slik som Tangram-spillet. Opprinnelig et klassisk kinesisk puslespill, men som ofte brukes i matematikkundervisningen. Du finner maler til det på Internett, du kan kjøpe det i plastikk- eller treversjoner eller man finner de i SMARTboard-biblioteket og andre digitale utgaver. Her ser det for øvrig ut til at det bare er å hive seg frampå for å lage en norsk Wikipedia-artikkel ;) For interesserte kan Tangrambrikkene også brukes til å "bevise" Pytagorassetningen.


Et annet morsomt spill, som egentlig ikke har noe med matematikk å gjøre, er TABU (TABOO). Jeg har selv laget en egen versjon av TABOO (eller Alias, som likner veldig), nemlig MABU! Du kan laste ned PowerPoint-fil med regler og kort her. Hvis du laminerer arkene før du klipper ut så varer de en god stund også. Hensikten med spillet er å framprovosere språk til begreper, ved å legge begrensninger på en del av ordene man vanligvis bruker til å forklare eller belyse disse begrepene. Tanken er å demonstrere for lærerstudenter hvor vanskelig dette kan være.

Jeg har ikke "utøvd matematikkspillpress" i nevneverdig grad på egne barn (mener jeg iallfall selv!), men her om dagen passet det seg slik at jeg skulle kjøpe en bursdagsgave på vegne av andre i familien. Jeg endte da opp med "Mine 4 første matematikkspill", som består av fire spill for barn i alderen 3-7 år - men noen må vel være med å spille med barna også da... Disse spillene er designet av elever i første til fjerde klasse, noe som burde borge for kvalitet. Spillene er laget slik barna vil ha de, uten tanke på læring eller øving. Men læring finner vi i stort monn i disse spillene likevel.


I "Mine 4 første mattespill" finner du følgende fire spill:
- Idas mattespill
- Mattespillet
- Brettformspillet
- Matheaspillet

...også kommer jeg tilbake med tanker om hvert enkelt når Mari og jeg får spilt de litt mer :) Ved første gjennomspilling var alle spillene fint forståelige for firåringen og det eneste jeg har å utsette på spillene var at hun vant alle fire...

Papirhelikopter

En gang var jeg bråkjekk og mente at det som ikke kunne bevises eller forklares ved å brette papir ikke var verdt å bevises, men det stoppet brått da jeg støtte på cosinussetningen. Eller likninger... eller... ja, du skjønner.  Men det forhindrer ikke at veldig mye KAN vises, eksemplifiseres og illustreres med papir og brettinger. Og man trenger kanskje ikke ekstremferdigheter for det.
Når jeg introduserer temaet funksjoner har jeg ofte brukt et enkelt lite eksperiment om papirhelikopter. Poenget er å undersøke hva avhengige og uavhengige variable er.
- Hvordan vil brettingen av vingene påvirke snurringen?
- Hvordan vil vekta, i form av påhengte binders eller annet, påvirke hastigheten?

Simple spørsmål, men den andre er egentlig ikke helt enkel å svare på. Elevene får finne en måte å notere resultater, utføre eksperimentet, lage en hypotese osv. Lærere på kurs har ofte fått sansen for dette (utrolig enkle) eksperimentet også.

Jeg prøvde dette lille forsøket da jeg i min tid hadde en prøveforelesning for å jobb ved høgskolen, og daværende dekan hengte seg opp i at jeg nevnte spørsmålet "Hvordan ville dette forsøket gått på månen?" Det ble rett og slett en diskusjon mellom tilhørerne som dro ut så lenge at jeg ikke fikk gjort halvparten av det jeg hadde planlagt på prøveforelesninga...

Du finner en enkel oppskrift på hvordan man kan lage slike helikoptere her (og mange andre steder ved et kjapt google-søk): http://www.exploratorium.edu/science_explorer/roto-copter.html